Herold

Gir det mening å snakke om et Hurum i 2050? Vi som er født på midten av forrige århundre, vet bare så altfor godt at 24 år, et snaut kvart århundre, bare går så altfor fort. Når vi nå opplever at ledelsen i landet vårt planlegger å dra teppet vekk under beina våre, går liksom alt i oppløsning. Vi har blitt oppfostret til å stole på at myndighetene er der for å ta vare på våre rettigheter, og så viser det seg at det spilles med helt andre innsatsfaktorer og med helt andre belønninger – til helt andre aktører.

Det blåøyde riket er tittelen på en bok skrevet av samfunnsforskerne Eva Joly og Nina Witoszek. Den kom i 2023, og burde være obligatorisk lesestoff på alle nivåer i samfunnet. Den beskriver hvordan svart blir hvitt, alle ubehageligheter tryllet vekk, og alt ansvar forvitrer – hvis det tjener noen som har makt nok til å gjøre det de finner formålstjenlig, og som gjør hva de vil fordi de kan.

Oktogen – what's in it for me?

Oktogen er et av verdens kraftigste industriframstilte sprengstoffer, og for deg og meg betyr det først og fremst at vi mister et kolossalt, verneverdig naturområde midt i det sentrale Østlandet. Vi mister hele Oslofjorden slik vi kjenner og bruker den i dag, og vi mister tryggheten vår. Vi blir ofre for en risikofylt sprengstofframstilling i hendene på myndigheter som har en helt annen agenda enn å passe på dine og mine forfatningsmessige rettigheter. Ordet oktogen burde tenne varsellamper overalt, men i stedet framkommer det (i møtet på Tofte i regi av Forsvarsbygg og Norconsult 11.05.) at det ikke er tegnet inn en eneste fluktrute, et eneste tilfluktsrom, en eneste atkomst for nødutrykkingskjøretøyer.

Pulver og støv fra oktogen er svært giftig. Produksjon og utslipp av dette stoffet medfører alvorlige helsemessige og miljømessige farer.

Innånding eller hudkontakt kan føre til alvorlige skader på sentralnervesystemet. Det er tungt nedbrytbart, og vil føre til langvarige ødeleggelser av drikkevannskilder og økosystemer.

Eksplosjonsfaren

Ved utslipp i konsentrert form utgjør oktogenet en akutt fare for utilsiktet detonasjon. Produksjonen foregår i lukkede kjemiske anlegg, og det er dette den planlagte kjempefabrikken i Søndre Asker skal være ansvarlig for. Blandeprosessen krever nitrering, en svært ustabil, termisk prosess som ved feil i temperaturkontrollen kan løpe løpsk og føre til eksplosjoner og branner. Den krever avansert og kostbar renseteknologi, og det er i denne fasen av framstillingen at oktogenet er på sitt aller farligste. Som ferdig sprengstoff skal det fraktes ut i verden på veier gjennom Askers tettsteder og tunneler.

Som vi har hørt om i et kvart århundre, skal det bygges et nytt løp i Oslofjordtunnelen. Dette løpet var allerede tegnet inn – og var en forutsetning – da Stortinget vedtok å bygge tunnelen på slutten av 1990-tallet. Men samferdselsminister Kjell Opseth tiltok seg på eget initiativ å stryke det ene løpet i etterkant: Etter at avgjørelsen på Stortinget var tatt, trakk han i all stillhet sparekniven opp av lomma for å ha penger til annen moro.

Når man nå omsider skal sette i gang byggingen av et løp nr. to, burde man egentlig bygge et tredje løp i samme slengen, – utelukkende for oktogentransport. Evt. stenge en av tunnelene for andre kjøretøyer når en oktogenbil skal igjennom. Uansett, – og det har visst alle glemt – tetningsmiddelet som ble brukt i tunnelen – Rhocha-Gil – er så brannfarlig at det ble pålagt å slamme innsiden av tunnelen med 20 cm betong. Men det ble bare 4 cm …

Jeg vil betakke meg for å kjøre inn i tunnelen etter en Chemring-bil. (Men hvordan skal jeg kunne vite at det evt. befinner seg en sådan inne i tunnelen?)

Vårt lukkede samfunn

Et gammelt ordtak sier at «Sannheten er som sola. Den kan forsvinne bak en sky av og til, men dukker alltid opp igjen». I disse dager er det Boliden smelteverk (sinkproduksjon) i Odda og deres utslippssynder som sola skinner på. Fabrikken ble anlagt for drøyt hundre år siden (1924), og et stort antall arbeidere har blitt syke av altfor høye gassnivåer på arbeidsplassen. Det er dertil et høyt nivå av miljøgifter i lufta rundt sinkverket. I 2023 var giftutslippene 12 ganger høyere enn tillatt. Også i 2025 ble det registrert store utslipp av bl.a. arsen og kadmium.

Til tross for omfattende klimatiltak vil den store ombyggingen ved Boliden ØKE utslippene med 50 %. For den økte planleggingen av sinkproduksjonen ligger på 75 %, og da vil jo dette være et viktig pluss for klimaet, sier kommunikasjonsansvarlig ved Boliden, Karl Ystanes.

I dagens samfunn får man titt og ofte presentert noen syllogismer (logiske slutninger) som er til å falle av stolen av. Derav får vi også fra vår hjemlige ordfører Lene Conradi en konklusjon om at en potensiell utsletting av mesteparten av Søndre Asker vil føre til bedre miljø og flere sykkelstier og mindre klimagassutslipp(!). For å understreke validiteten av dette er området som beslaglegges til fordel for Chemring Nobel plutselig blitt tredoblet. (Men fortsatt veiløst og uten tilfluktsrom.)

Er det noen voksne til stede i rommet som kan sette foten ned snart?

Denne festen har gått helt amok.

Problemet er at den dagen skydekket letter rundt hva som egentlig har skjedd i dette vanviddet, er det for seint. I mellomtiden må vi leve i et evig gråvær, for sola skinner aldri på militært hysj-hysj.