Det Haugalandet treng mest
Plus
NHO sitt kompetansebarometer viser at norske bedrifter mangla nÊrare 34.000 tilsette i 2024. StÞrst var mangelen pÄ fagarbeidarar og folk med fagskuleutdanning (hÞgare teknisk fagutdanning). Over 70 prosent av bedriftene etterspÞr fagbrev, og bortimot like mange treng folk med fagskulekompetanse. Det merkast ekstra godt pÄ Haugalandet, kor industri, maritim, bygg, energi og helse ropar etter kvalifisert arbeidskraft.
Samtidig peikar Fagskolemeldinga pÄ at yrkesfaglÞpet bÞr utvidast med utdanninger pÄ nivÄ med universitets- og hÞyskolefag. Det krev investeringar. Senterpartiet har budsjettert med nytt bygg for Fagskolen Rogaland for Ä kunne levere frÄ fÞrste dag. Fagskolen sin avdeling i Haugesund bÞr om ikkje lenge kunne gi tilbod om for eksempel yrkesbachelor og yrkesamaster i maritime fag.
I Senterpartiet sitt fylkesbudsjett blir det lagt til rette for eit yrkesfaglÞft i Rogaland med tydeleg retning for Ä styrke yrkesfaglege tilbud, bygge kapasitet pÄ skulane og sikre et fagskuletilbud som mÞter det enorme kompetansebehovet.
Senterpartiet vil auke kvalitet og kapasitet ved dei skulane som har yrkesfaglege linjer. Dette vil fÄ ned karaktersnittet, gi fleire mulighet til Ä fÄ fagbrev og komme tidleg ut i arbeidslivet. Ved Ä satse pÄ dei eksisterande skulane fÄr me i tillegg brukt den kompetansen og miljÞa som finst blant lÊrarane.
Yrkesfag er ein nÞkkelfaktor til Ä halde hjula i gong bÄde i dag og for Ä skape nye framtidige vekstnÊringar pÄ Haugalandet. à satse pÄ yrkesfag er ei investering i arbeidslivet, for nÊringslivet, for ungdommen og for Ä oppretthalde statusen som Norges beste yrkesfagfylke.