Herold

Tirsdag 12. mai var jeg på folkemøte på Tofte. Tirsdag 5. mai var jeg i Stortinget for å høre debatten om å innlemme Hurummarka i Markaloven og om en ny grundigere mulighetsstudie om andre alternativer til plassering av sprengstoffabrikken. Begge forslag initiert av SV, Rødt og MDG.

Tofte først

Der ble vi møtt ved inngangsdøra av aksjonistene fra Avgrunnsdalen, de spilte kabaret- og sirkusmusikk og delte ut gratis popkorn. Velkommen til Showtime, demokrati Brød og sirkus kalte de det. Det var stort oppmøte og mange spørsmål til de to ansatte i forsvarsbygg og den en fra Norconsult.

De gjennomgikk først planprosessen for etablering av sprengstoffabrikken. Og det var egentlig alt. Det ble en framføring. De kunne ikke svare på spørsmål fra innbyggerne angående forurensing til fjorden, sikkerhet med blant annet to fabrikker i samme området, valg av lokasjon i urørt natur, forkortet reisetid, hvor sprengstoffet havner, hastverk, mangel på demokratisk prosess eller infrastruktur i området. De henviste til at alt dette må komme fram i konsekvensutredningen.

Folkene fra Forsvarsbygg og Norconsult var etter min oppfattelse utsendte sprengsstoffsminkører for politikere og forsvarsdepartementet, de ansvarlige som kjører på med hastverk i denne prosessen, uten å være villig til å utredet andre alternativer på en tilstrekkelig og seriøs måte.

Fra salen ble det påpekt at dette var å sminke brura og en skinnprosess. Mange hadde en sterk følelse av at lokasjonen allerede er bestemt. At konsekvensutredningen skal jekke det hele til, og at planen nå er endret slik at bare lokasjoner i Hurum står som et alternativ. Blant annet med reisetid fra nåværende Chemring, kortet ned fra 3 timer til 45 min. At en konsekvensutredning gjennomføres og at de sier det gjøres på riktig måte, betyr jo ikke at det er rett det man gjør. Det ble brød og sirkus på et vis.

Vi fikk en ferdig presentasjon, et program og ikke svar på mer eksistensielle spørsmål, som hastverk med lokalisering, demokratisk prosess, naturinngrep, hva med Oslofjorden, sikkerhet og hvor sprengstoffet havner som sluttprodukt.

Det er mange trær i Norge, men lite skog. Det er i skogen, på myrene og i bekkedalene artsmangfoldet finnes. Systemet må slutte å gå på autopilot i en menneskesentrert retning. Vi deler planeten med en rekke arter som er livsviktige for den økologiske balansen, som vi, menneskene også er avhengig av og dypt sammenvevd i. FN er tydelige på at vi ikke må bygge ned mer natur. I tillegg har Norge forpliktet seg til å verne 30 % av forskjellige naturtyper.

På stortinget

I Stortinget var det tydelig at det ikke blir en ny mer reel og bredere mulighetsstudie for plassering, ifølge flertallspartiene Høyre, FRP, AP og KrF. På forslaget om å innlemme Hurummarka i Markaloven, avviste de forannevnte flertallspartiene også dette forslaget. De kalte forslagene forsinkelse og trenering av prosessen.

Høyres representant sa også at Asker kommune ikke ønsket Hurummarka innlemmet i Markaloven, slik fra før Vestmarka og halve Kjekstadmarka er. Jeg lurer på om gamle Asker ser på gamle Røyken og Hurum som sin bakgård hvor ny etablering av industri kan skje i skog og mark. Når ny arealplan nå skal rulleres i kommunen høsten 2026 og våren 2027, bør marka på Hurumhalvøya foreslås tatt inn i Markaloven. Sist arealplanen ble rullert, etter kommunesammenslåingen, ble et forslag om innlemmelse nedstemt, av de samme partiene som i dag ønsker sprengstoffabrikken velkommen.

Til slutt

Hvordan forstå at Hurummarka nå er eneste alternativ. Det kan jo ikke være kort reisevei for sjefen sjøl på Chemring, han vil jo sannsynligvis være 62–63 år når en eventuell fabrikk står ferdig og mulig pensjonist innen den tid. For de utenlandske aksjonærene som tjener gode penger på produksjonen, vil jeg anta at det ikke spiller noen rolle om plasseringen, men fortjenesten.

Arbeiderne på Sætre skal vel ikke jobbe på den nye fabrikken, for det er lovet hundrevis av nye arbeidsplasser, så der er ikke reisevei som argument gyldig eller kompetansebehov i nærheten.

At forsvarsdepartementet ønsker seg to fabrikker av denne typen så nær hverandre, virker uforståelig av sikkerhetsmessige grunner. Det som står igjen da, i mine øyne, er Asker kommunes ønske om arbeidsplasser. Og hvilken pris er man villig til å betale? Naturtap i stor skala og ytterligere forurensing av Oslofjorden. Det er ikke til å begripe. Asker kommune kaller seg en bærekraftskommune. Da er Sprengkraft kommune et bedre begrep, kommunen sprenger seg fram på gamlemåten, med autopiloten på. De bruker sin flertallskraft til å sprenge forskning, FNs tydelige anbefalinger og Norges forpliktelser til naturavtalen i lufta.

Dette er feil, det er ikke en politikk for framtiden. Det burde være mulig for Asker kommune å si nei og vise at de har kraft til å ta modige valg som står til at kommunen kaller seg bærekraftskommune og peke på at annen plassering, på grått område, er bedre.

Regjeringen kan vise at de har en klimapolitikk ved å instruere Forsvarsdepartementet, når de ikke skjønner det selv, til å velge et grått område. MDG, SV og Rødt står her opp for en ny tid.

De voksne som bestemmer i dette landet, nå Asker kommune, regjering/storting altså flertallspartiene er ikke på parti med framtiden. De vet hva de gjør, kunnskapen og konsekvensene er godt dokumentert.

Eller har det gått en begynnende prestisje i saken, som med kraftutbyggingen i Altaelva. Hvor Gro Harlem Brundtland noen år senere sa at utbyggingen var feil og unødvendig. Det er ingen skam å snu.