Herold

Mannen i 50-årene ble først frifunnet for drapstrusler, men lagmannsretten snudde og mannen er nå dømt.

En mann i 50-årene er dømt for å ha drapstruet en sykepleier på Nes legevakt. Mannen ble først frifunnet i tingretten, men da ankesaken nylig var oppe i lagmannsretten tok dommerne et oppsiktsvekkende grep og overstyrte lovtolkningen til både påtalemyndigheten og forsvareren.

Hendelsen fant sted en fredagskveld i 2024. Mannen hadde sterke smerter og ringte legevakten i Nes for å få smertelindring. Da han forklarte at han ikke hadde penger eller skyss, og ba legevakten betale drosje for ham, fikk han avslag fra den vakthavende sykepleieren.

Mannen ble rasende, la på røret, og reiste selv til legevakten.

Knyttede never og drapstrusler

Da han ble hentet inn på behandlingsrommet, var han ifølge vitnene tydelig opprørt, irritert og hadde knyttede never. Mens han var alene med en sykepleier, krevde han å få navnet på kollegaen han hadde snakket med på telefonen.

Da han ikke fikk navnet, uttalte mannen at han ikke visste hva han ville komme til å gjøre med sykepleieren dersom han fikk vite det. Da legen kom inn, fortsatte mannen å uttrykke sinne, og sa direkte at han ville ta livet av sykepleieren dersom han møtte ham.

Dommerne grep inn

Saken gjelder brudd på straffeloven § 265, som gir særskilt vern mot trusler for yrkesgrupper som helsepersonell. Straffen for å true slike yrkesgrupper er strengere enn ved vanlige trusler.

I Romerike og Glåmdal tingrett ble mannen først frifunnet. Begrunnelsen var at det manglet bevis for at sykepleieren som tok imot telefonsamtalen faktisk fikk høre selve drapstrusselen, da denne ble fremsatt til kollegaene hans.

Da ankesaken kom opp i Eidsivating lagmannsrett 5. mai i år, var både aktor og forsvareren enige om at mannen ikke kunne dømmes etter den strenge paragrafen nettopp fordi trusselen aldri nådde direkte frem til offeret.

Da tok rettens leder grep og overkjørte regelrett både aktor og forsvarer.Uten å lytte til partenes anførsler om en mildere lovanvendelse, ga dommeren beskjed om at retten ville vurdere loven på selvstendig grunnlag, og dømte mannen etter den strengeste loven.

Slipper å sone bak murene

Lagmannsretten slår fast at loven ikke krever at trusselen faktisk når frem. Det avgjørende er at mannen forsettlig forsøkte å påvirke sykepleierens yrkesutøvelse, og at han uttalte drapstrusselen til kollegaene med vilje for å ramme ham.

Lagmannsretten påpeker at drapstrusler mot helsepersonell normalt skal straffes strengt med ubetinget fengsel, fordi dette er en yrkesgruppe som ikke kan velge hvem de møter, og som samfunnet må beskytte. Utgangspunktet for dommerne var derfor at mannen burde sone nærmere en måned i fengsel.

Da dommen falt 12. mai, slapp mannen likevel å sone. Lagmannsretten dømte ham i stedet til 24 dagers betinget fengsel, med en prøvetid på to år.Årsaken til at straffen ble gjort betinget, er rett og slett at politiet og domstolen har brukt for lang tid på saken. At han nå slipper ubetinget fengsel fungerer som en kompensasjon for saksbehandlingstiden.

At saken nå er avgjort i Eidsivating lagmannsrett, betyr at dette er dommen fra andre rettsinstans. Dommen er imidlertid ikke endelig og rettskraftig ennå. Mannen har en ankefrist på to uker til å anke saken videre til Høyesterett. En slik anke slipper normalt bare inn dersom det gjelder feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

Kommunen stiller ikke til intervju

Raumnes har bedt leder for legevakten Lina Grøndahl om et intervju, noe vi har fått avslag på. Vi ønsket å spørre om hvordan legevakten jobber med trusler, hvordan de sikrer de de ansatte, hvor utstrakt dette problemet er og hvordan de reagerer på dommen. Hun har svart skriftlig på tekstmelding: «Vi tar dommen til etterretning og er tilfreds med at forholdet blir tatt på alvor av rettsapparatet».