Herold

Partiene som hevder å være opptatt av jernbane – uten gjennomslag

Reell fare for at prosjektet stoppes helt

Et uforutsigbart og sviktende transportsystem

Vestfold fortjener en moderne jernbane

På denne tiden i fjor hadde jeg gleden av å overrekke blomster til SVs daværende stortingsrepresentant Grete Wold, på vegne av FrPs fylkestingsgruppe. Det var en anerkjennelse for hennes innsats for å få midler til den videre planleggingen av Vestfoldbanen Stokke – Torp – Sandefjord.

I behandlingen av Nasjonal Transportplan bidro Wold til at SV sluttet seg til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å få Vestfoldbanen inn i planen. Det burde vært selvsagt at også regjeringen – med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – støttet dette. Men verken APs stortingsrepresentanter fra Vestfold:Truls Vasvik, Maria Aasen-Svendsrud eller Katrine Kleveland SP,eller APs representanter fra Telemark, evnet å sikre en prioritering av jernbaneutbyggingen i vår region.

Heller ikke i årets budsjettframlegg har disse samme AP-representantene hatt noen som helst påvirkning på sitt eget parti i regjering, til tross for at de er valgt inn av Velgere nettopp fra denne regionen.

I årets budsjettforhandlinger ble også Rødt og MDG invitert inn – partier som ofte kommuniserer et sterkt engasjement for jernbane. Likevel ser vi at heller ikke disse evnet å sikre Vestfolds interesser. MDGs egen stortingsrepresentant fra Vestfold, Julie E. Stuestøl, har heller ikke fått gjennomslag for regionens behov, usikker hvordan hun skal tolkes, -og om de i hele tatt har løftet Vestfoldbanen inn i forhandlingene som de først brøyt med, -og kom tilbake til, her hadde de muligheten, eller om MDG er tilfreds etter dobbelt sport til Tønsberg er på plass.

Når det gjelder Senterpartiet, er det etter hvert få som har forhåpninger om at partiet vil prioritere Vestfolds utfordringer – og uten Grete Wold i SVs gruppe, svikter også SV regionen i denne saken.

Vi blir ofte i media minner oss om at Vestfold ikke når fram i nasjonale beslutninger. Dette statsbudsjettet er nok et bevis.

Det kan være greit å minne om at FrPs Morten Stordalen tidligere fikk forhandlet inn midler til Vestfoldbanen under Solberg regjeringen da bestående av Høyre-, KrF- og Venstre.

Også i år har Vestfolds FrP-representanter – Morten Stordalen, Anne Grethe Hauan og Sebastian S. Ytrevik – fått gjennomslag i egen stortingsgruppe for midler til planlegging av strekningen Stokke – Torp – Sandefjord i FrPs alternative budsjett. De har fått støtte fra Telemarks FrP-representanter Bård Hoksrud og Line M. Haugen.

Flott at partiene som vi har flertall med i Vestfold; Høyre, KrF og Venstre har lagt inn planleggingsmidler i sine alternative forslag. Det viser at hadde disse partier også utgjort flertallet i stortinget, så ville prosjektet Stokke – Torp – Sandefjord hvert sikkert.

Vi er gjort kjent med at dersom det ikke kommer ekstra planleggingsmidler, vil prosjektorganisasjonen til Bane NOR i Tønsberg bli lagt ned. Det vil i praksis sende hele Vestfoldbanens videre utvikling ut i det blå.

Konsekvensene vil være dramatiske:

Samtidig blir utfallet for togtilbudet tydelig:

Det blir ikke mulig med to tog i timen i grunnrute til Skien.

Fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg i 2026 blir mulling, men med ett håpløst stoppmønster, som rammer hovedsakelig reisende fra Sande Holmestrand og Horten.

Dette må forstås som det det er: utvidelsen til to tog i timen til Skien er ikke lenger reell politikk.

Det er uholdbart at vi ikke kommer videre i planleggingen – verken i Sandefjord eller Larvik. Jernbanesektoren skaper stor uforutsigbarhet for kommunene, som ikke får klare svar på om planene faktisk vil realiseres.

Som et moderne samfunn burde Norge ha et velfungerende samferdselsnett der både vei og bane fungerer. I dag ser vi det motsatte. Det er ikke mulig å stole på at toget går i rute, at man rekker en flyavgang på Gardermoen, eller at man kommer tidsnok til en avtale i Oslo. Det eneste vi vet, er at tilbudet er dyrt og lite forutsigbart.

Alternativet – E18 – er heller ikke bærekraftig. Køen begynner ofte før Asker, og tusenvis av mennesker taper tid og penger hver eneste dag.

De siste årene har togpendlere i Vestfold opplevd mangel på togsett, trengsel, avlysninger og tilfeller der reisende har besvimt av ubehag og redsel. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og regjeringen har sett dette skje – uten å ta nødvendige grep. Vestfold er i praksis blitt oversett.

Vi må kunne forvente en moderne jernbane som:

Dette er ikke luksus. Dette er en grunnleggende forutsetning for vekst, beredskap, arbeidsliv og hverdagslogistikk for titusenvis av mennesker.

Vestfold og Telemark kan ikke igjen bli taperne i nasjonal samferdselspolitikk. Nå trengs handlekraft – ikke nye bortforklaringer.

• store mengder reguleringsarbeid kan bli bortkastet,
• arealer som i dag er båndlagt må frigis,
• kommunene mister forutsigbarheten de trenger for utvikling og arealplanlegging,
• og store investeringer av fellesskapets midler kan ha vært forgjeves.