Herold

Nordkalottfolket frykter at utkastet til ny motorferdsellov vil skape nye skiller både innad i det samiske samfunnet og mellom folk i nord, skriver sametingsrepresentant Jan Tore Kvalnes i dette leserinnlegget.

Intensjonene kan være gode, men resultatet kan bli flere tiår med konflikt, forskjellsbehandling og økt statlig styring.

En prinsipiell debatt som må tas i lovenFørst, jeg er faktisk enig med min gode kollega, sametingsrepresentant Nilut og NSR i én viktig ting. Det er i loven de prinsipielle avklaringene må tas, ikke gjennom forskrifter, rundskriv og underliggende regelverk som senere kan tolkes, strammes inn eller endres av staten. Uten plagsom demokratisk medvirkning.

Nettopp derfor er denne debatten så viktig.

For dette handler ikke bare om motorferdsel. Det handler om hvilket menneskesyn, hvilken kulturforståelse og hvilken maktfordeling som skal ligge til grunn i nordområdene framover.Gode intensjoner, men farlige konsekvenserOg jeg tror faktisk intensjonene til NSR er gode. Jeg tror ønsket er å beskytte samisk kultur, tradisjonell bruk av naturen og rettigheter som altfor lenge har vært under press.

Men problemet er at dette lovutkastet kan skape hodepine i flere tiår framover, både for det samiske folket og resten av befolkningen i nord, fordi det bygger opp nye skiller i stedet for å samle folk.

Når NSR løfter fram meahcásteapmi og tradisjonell bruk av naturen, er det i utgangspunktet selvsagt positivt. Problemet oppstår når det samtidig bygges opp et system hvor enkelte samiske aktiviteter og enkelte geografiske områder gis sterkere rettighetsstatus enn andre.

Et lovfestet skille mellom A- og B-samerFor mange oppleves det som om samiske rettigheter i praksis først og fremst knyttes til reindrift og bestemte områder, mens andre samer, som driver jakt, fiske, høsting, sjøsamisk bruk eller annen tradisjonell naturbruk, i langt mindre grad løftes fram.

Da ender man fort opp med å skape et skille mellom A- og B-samer. Noen skal kunne søke dispensasjon, andre ikke. Noen former for naturbruk gis høyere verdi enn andre. Skillene går altså både på kultur og geografi. Og dette ønsker en å lovfeste.

Fornorskning i ny innpakningNordkalottfolket ser dessverre i lovforslaget konturene av fornorskning versjon 2.0.

Det alvorlige er at dette egentlig er noe av det samme som Sannhets- og forsoningskommisjonen advarte mot, at sentrale systemer definerer hvilke former for samisk kulturutøvelse som gis legitimitet og plass, mens andre gradvis skyves ut i randsonen for sakte å forsvinne helt.

Forskjellen er bare at det tidligere var staten og deres representanter i nord som sto for denne ensrettingen. Nå risikerer vi at deler av det samiske politiske miljøet viderefører noen av de samme mekanismene selv, riktignok med gode intensjoner.

Dette handler ikke om et «frislipp»Samtidig blir det feil når dette omtales som et «frislipp». Dette gjelder ikke «alle og enhver». Det handler om relativt få mennesker i Norge, med historisk og kulturell tilknytning til naturbruk som også er anerkjent gjennom internasjonale avtaler staten Norge selv har sluttet seg til.

Derfor blir det også problematisk at utkastet til ny motorferdsellov fortsatt gir staten svært mange verktøy for å overstyre lokalt selvstyre gjennom forskrifter, innsigelser og detaljregulering.

Statlig kontroll forkledd som lokalt selvstyreKommunene får ansvar, men ikke nødvendigvis reell myndighet. Så lenge en sier «nei» er det greit for staten, men i det øyeblikket en sier «ja», kan dette utfordres av utallige statlige sektorer og myndigheter.

Nordkalottfolket mener at folk som bor i områdene må møtes med større tillit.

Hvis målet virkelig er forsoning, må vi slutte å bygge nye interne skiller, både mellom folk i nord og innad i det samiske samfunnet.

Universelle rettigheter for hele det samiske folketSkal det samiske samfunnet kunne utvikle seg og bestå i framtiden, må en anerkjenne at vi samer lever ulike liv, men at rettighetene våre må være universelle. Ikke sortert der noen må sitte på innbytterbenken, med håp om at en kan være med om «han stat» vil, men sammen på samme lag.

NSR har gjennom mange år selv tatt rollen som forkjemper for samiske rettigheter. Det har partiet også fått respekt for, langt utenfor egne rekker.

Derfor blir denne debatten ekstra viktig.

For hvis en virkelig skal være forkjemper for samiske rettigheter, må den kampen også omfatte hele bredden av det samiske samfunnet. Også samene som lever samiske liv utenfor de tradisjonelle kategoriene staten og systemene synes mest komfortable med. Vi tapte slaget i Sametingets plenum denne gangen.

Men kampen om likeverdige rettigheter, lokal tillit og retten til å være same på ulike måter, den er langt fra over.