Herold

Mathilde Hektner (23) er sterkt pleietrengende, men har opplevd at Enebakk kommune ikke gir henne den helsehjelpen hun trenger. I går tok saken hennes en ny vending.

I februar skrev vi om den unge Enebakk-damen som har en komplisert sykdom som de siste fire årene har gjort henne sengeliggende.

Sykdommen og den medisinske behandlingen fratar henne alle krefter.

Hun kan ikke gå eller stå, trenger hjelp til alt av stell, forflytning til do og ernæring. Fra kommunen har Mathilde innvilget 14 timer personlig assistanse i uken, pårørendestøtte av bror som tilsvarer avlastning annenhver helg og én kveld i uka og omsorgsstønad til mor på 12 timer i måneden, som vil si tre timer i uka.

Tilbyr kateter og bleie

Det er mor som har tatt vare på Mathilde de siste årene, men nå har Mathilde behov for svært mye hjelp og mor er ufør og omsorgstrett.

Siden Mathilde er over 18 år, er det kommunens ansvar å gi Mathilde forsvarlig helsehjelp.

Etter siste innleggelse på sykehus i vinter, valgte Enebakk kommune å kjøpe et ti dagers opphold på Fagertun sykehjem på Hadeland fordi de ikke hadde plass til henne på Ignagard sykehjem i Kirkebygda.

Etter det ville kommunen sende henne hjem med hjemmesykepleie, og hun fikk høre at hun kunne ha kateter og bleie siden hun måtte så mye på toalettet.

Mathilde opprettet da en innsamling på Spleis for å kjøpe privat plass videre på Fagertun. Opprinnelig planla hun å være der i én måned ekstra, men ble der i ni uker. Det kostet henne rundt 200.000 kroner.

Spleis-aksjonen samlet inn 165.000 kroner, og hun fikk utbetalt i underkant av 155.000 kroner. Resten av summen gikk til Spleis.

Mathilde er veldig takknemlig for all støtten hun fikk gjennom spleisen.

Nesten 200 har støttet Mathildes (23) kamp for å få livet tilbake

Viktig med riktig pleie

– Jeg hadde et flott opphold på Fagertun. Flinke pleiere som har tid og ser det enkelte mennesket, forteller Mathilde.

Hun fikk også behandling av fysioterapeut med øvelser på sitt eget nivå de dagene hun klarte det.

– De respekterte også de dagene jeg ikke klarte å gjøre noe.

På Fagertun var det godt tilrettelagt mat og ernæring. Hun kunne snakke med kokken selv og komme med ønsker til mat som hun klarer å spise.

– Jeg fikk bestemme selv og gjøre ting i mitt tempo, og jeg ble møtt med medmenneskelighet og forståelse.

Det har vist seg vanskelig for legene å finne riktig dosering av medisinene hun går på, og det vil ta tid for henne å få kreftene tilbake.

– Derfor er det viktig at jeg får riktig pleie for at kroppen skal la medisinen virke, og bygge kroppen opp innenfra, sier hun.

Ville sende henne hjem

Torsdag 30. april kom hun tilbake til Enebakk, og fikk plass på korttidsavdelingen på Ignagard sykehjem.

Enebakk kommune ville gi henne dobbeltrom, men etter bistand fra en advokat fikk hun enerom.

Mathilde forteller at pleierne på Ignagard møtte henne med respekt og forståelse, og la til rette for at hun skulle ha et godt opphold.

– Pleierne har gjort alt de kan for å legge til rette for meg. Jeg hadde det bra der.

Torsdag 7. mai skulle oppholdet avsluttes.

Kommunen ville nok en gang sende Mathilde hjem med hjemmesykepleie og trygghetsalarm, noen hun mener ikke er forsvarlig hjelp.

Fraråder å flytte henne hjem

Det støttes av Mathildes fastlege, Pål Offergaard ved Enebakk legesenter, som har vært tydelig på at hun ikke bør flyttes hjem.

– Jeg synes det er synd at en alvorlig syk kvinne på 23 år, med en såpass stor funksjonsnedsettelse og stort pleiebehov, ikke kan tilbys enerom på sykehjem i Enebakk. Dette er noe både pasienten og jeg har formidlet til kommunen, sier han til Enebakk Avis.

Offergaard forteller videre at de har jobbet for å unngå at Mathilde skulle bli lagt inn på Ignagard.

– Ingen 23-åringer ønsker å bli innlagt på sykehjem med mindre det er helt nødvendig.

Han mener kommunens løsning for Mathilde, å flytte hjem, ikke vil fungere.

– Min erfaring så langt er at pleie i eget hjem blir for omfattende til at det tilstrekkelig kan ivaretas av familie og bistand i hjemmet. Dette på tross av at hun også har avlastning og personlig assistanse. Jeg hadde derfor håpet på at hun nå kunne få tilbud om forlenget opphold på Ignagard.

– I journalen til Mathilde fra det siste oppholdet på Ignagard står det at kommunen har vurdert tverrfaglig at det ikke er medisinske årsaker til at oppholdet på Ignagard må forlenges. Hva tenker du om den vurderingen?

– Det er nok riktig at hun ikke må være på sykehjemmet av medisinske årsaker, men jeg tenker det er grad av pleiebehov som tilsier forlenget sykehjemsopphold, svarer Offergaard.

Uforenlig med å bo hjemme

Mathilde følges opp fra Sykehuset Østfold Kalnes. I epikrisen som ble skrevet i april da Mathilde fortsatt var på Fagertun, beskrives det at hun «er i samme situasjon hvor hun behøver såpass mye hjelp til personlig hygiene og ernæring som ved sist innleggelse».

Legen på Kalnes skriver dette som en orientering til kommunens saksbehandler.

Mathildes advokat viser i et brev til kommunen til at Mathilde er «i behov av et svært høyt omsorgsnivå, som er uforenlig med å bo hjemme hos moren med en bistanden kommunen har vedtatt.»

– Derfor må jeg være et sted som her. Jeg har vært hjemme, og da er det mamma som har tatt vare på meg. Slik skal det ikke være. Jeg er ferdig kartlagt. De vet hva jeg trenger hjelp med. Hva skal til for at jeg skal få hjelp, jeg skjønner det ikke, sier Mathilde fortvilet når vi møter henne på rommet på Ignagard.

Ikke god nok oppfølging

Moren til Mathilde eier en leilighet i Ytre Enebakk. Den går over to etasjer, og derfor ikke særlig egnet for en så pleietrengende person som Mathilde. Det er ikke mulig å installere heis i leiligheten for å gjøre det lettere å forflytte Mathilde, men hun flyttes på en dostol.

– Det er trangt og tungt å løfte og forflytte meg i en leilighet. Badet er også lite, forklarer Mathilde.

Den største utfordringen ved å flytte hjem til moren er at Mathilde ikke får den hjelpen hun trenger når hun trenger den.

– Skal jeg hjem med hjemmesykepleie så må jeg vente med å komme på do, stelle meg når det passer dem, ernæring blir mye dårligere og de kan ikke hjelpe til med mating de dager jeg trenger det. Det sier seg selv at når jeg må på do så kan jeg ikke vente en halvtime på hjemmesykepleien. Det prøvde vi i fjor sommer, og de sa selv at de ikke klarer å hjelpe meg. De har ikke mulighet til å komme når jeg trenger det, og jeg må ha hjelp når jeg må, forklarer Mathilde.

I praksis vil da mye av hjelpen hun trenger bli overlatt til hennes mor, som blir låst til å være hjemme i de periodene hvor ingen andre er sammen med Mathilde.

Prøvde å stå selv

For Mathilde er ernæring og drikke veldig viktig for at hun skal komme seg.

– Jeg tar ikke opp nok næring fordi jeg har hyppige tømminger. Derfor ser jeg det som problematisk at hjemmesykepleien bare kan komme innom og gå, sette fram mat eller varme opp ferdig mat.

Mathilde understreker at hun kan bo hjemme så lenge hun har en assistent hos seg hele tiden, men det vil medføre at det ikke vil være noe sted for moren å være i hennes egen leilighet.

To dager før hun ble sendt ut fra Ignagard siste gang, ville Mathilde teste hva hun kan klare selv og hvordan det går hvis hun prøver å stå på beina sine.

Det endte med at hun falt og ble liggende på gulvet. Hun måtte ha hjelp for å komme seg opp i senga igjen.

Hun prøvde å stå fordi hun ikke opplever å bli tatt på alvor av kommunen.

I stedenfor å reise hjem fra Ignagard 7. mai, bestilte Mathilde et nytt opphold på Fagertun sykehjem.

Denne gangen for to uker, og til en kostnad på rundt 50.000 kroner.

Oppholdet må Mathilde betale selv med lånte penger.

– Gir forsvarlige tjenester

Enebakk Avis har kontaktet Enebakk kommune, og stilt følgende spørsmål:

– Hva er kommunens begrunnelse for hvorfor Mathilde Hektner bør flytte hjem til sin uføre mor, når hun har et pleiebehov som er større enn det hjemmetjenesten klarer å følge opp?

– Er det økonomi som er hovedårsaken til at Mathilde ikke tilbys plass på Ignagard, eller at kommunen ikke kjøper plass til henne på et annet sykehjem?

Kommunen kan ikke gå ut med detaljer knyttet til enkeltsaker. Dette til tross for at innbyggeren har gitt sin tillatelse til dette, svarer kommunalsjef helse og mestring, Sissel Ruud.

– Kommunen er opptatt av å gi forsvarlige tjenester til innbyggerne og vedtaket som fattes i denne saken understøtter dette, svarer hun videre.

Kommunen snur

Etter at Enebakk Avis begynte å jobbe med denne saken, skisserte kommunen 13. mai at Mathilde kan få plass i en omsorgsbolig i Enebakk, men uten å endre antall timer med assistanse.

Men mandag kveld kom det et nytt vedtak fra Enebakk kommune etter at Mathildes situasjon ble diskutert på nytt i kommunen.

Nå innvilges hun opphold på Ignagard sykehjem fra 21. mai til 26. august i år.

I vedtaket fra kommunen står det videre at «Oppholdets lengde vil bli vurdert fortløpende ut fra medisinske vurderinger og endring av oppholdets lengde kan forekomme.»

Sjekk disse videoene