Herold

Kjære pinsevenner – ja de aller fleste nordlendinger er pinsevenner – venner av pinsen og det høytiden står for.

Men pinsen er den glemte høytid. De aller fleste i det sekulariserte Norge blir svar skyldig hvis de ble spurt oss hvorfor vi feirer pinse. Hvor fremmed høytiden er, skulle følgende samtale vise. «Mamma, hvor på kroppen er pinsen? Hva mener du med det? Jo, det står her i avisen at 7 stykker ble skadet i pinsen!»

Været er viktig når våren er på det høyeste og det nesten er sommer, alt slår ut i blomst og vi feirer pinse. Varmfronter og høytrykk er det som betyr noe for sørlendinger når vi feirer pinse. Høytiden feires 49 dager etter at Jesus sto opp fra de døde på påskemorgen. Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Og det er ikke uten grunn pinsen blir kalt for den glemte høytid. De fleste vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. Ifølge meningsmålinger er det langt færre som vet hvorfor vi har påske. Mange blir svar skyldige hvis de ble spurt om hvorfor vi feirer pinse.

Pinsen minnes denne dagen da den Hellige Ånd ble gitt til de troende. På den dagen ble 3000 sjeler frelst. De ble fylt av ånden og kunne fortelle om Jesus Kristus på alle verdens språk. Og det gikk ikke så stille for seg som når en norsk folkekirkemenighet feirer gudstjeneste i pinsen. Den gang var det kort og godt liv og bråk! Pinsen er en fest. Og ethvert folkeslag har sine fester.

Festrus skal visstnok være spesielt festlig. Man kunne drikke seg til de store høyder som grekerne kunne hos Platon, eller så kunne festdeltakerne drikke seg under bordet, som enkelte har for vane her hjemme. Uten festene ville tilværelsen bli heller kjedelig. Og festene er som den første pinsen preget av liv og bråk.

Når kirken feirer sin fødselsdag og inviterer til fødselsdag 1. pinsedag, er det et fåtall som ønsker å delta i feiringen. For ca 100 år siden skilte folk seg ut ved ikke å gå til gudstjeneste. I høytidene var det nærmest obligatorisk. Før gikk man for å høre nytt på kirkebakken. Det var ofte mer spennende enn å høre presten utlegge skriftene. Nå får vi nyhetene gjennom andre kommunikasjonsformer, så heller ikke av den grunn bør vi gå til gudstjeneste.

Det er derfor langt mellom fulle gudshus som vekker begeistring og skaper denne pinsen. Men pinse blir det. Og vi feirer kjærlighetens og fellesskapets fest uten at vi behøver å ruse oss. Så la oss med glede feire åndens komme og kirkens fødselsdag. For vi er alle pinsevenner. God pinse!