Herold

I disse dager gjennomføres et utgravingsarbeid på Rennesøy for å kartlegge og stille spørsmål til hva vi vet om norsk sjøforsvar i vikingtiden og middelalderen. Til dette er Arkeologisk Museum ved UiS tildelt over 1 million kroner.

Riksantikvaren tildelte tidligere i år 1,2 millioner kroner til vikingtidsforskning i Rogaland. Arkeolog og førsteamanuensis Marie Ødegaard leder det store forskningsprosjektet, som skal undersøke det omfattende sjøforsvaret som fantes i vikingtid og middelalder i Norge.

– Nå skal vi øke kunnskapen om sjøforsvaret, gjennom arkeologiske undersøkelser, geofysikk, registreringer og metallsøk av utvalgte naust og havner i Rogaland, sier Ødegaard.

Forskerne planlegger å samle all kunnskap i en interaktiv database, hvor man vil få inn alle naustene tilknyttet leidangen, de administrative inndelingene landet var delt inn i, samt varselbål. Databasen kan brukes av befolkningen, og vil øke kunnskap og engasjement.

Det første av totalt fire naust som skal undersøkes de neste fire ukene, er i Bøvågen på Rennesøy.

Starter på Bø

Riksantikvaren og arkeologer og forskere fra Arkeologisk museum skal starte utgravingene både på land og under vann der på onsdag 20. mai. Men allerede på tirsdag er arkeologene på plass for å starte en forskningsgravning med målrettede, mindre sjakter og prøvestikk.

Naustet i Bøvågen er et flerfase-naust hvor flere naust ligger gravd nesten litt inni hverandre. Georadar har på forhånd indikert at det muligens kan være fire faser her.

De har allerede funnet keramikk fra senmiddelalder, og never i bunnen av det som ser ut som et kollapset tak. I de to sjaktene som ble åpnet i den antatt eldste fasen, kom de raskt ned på et kulturlag:

Her er det funnet små nagler og brente lag i bunnen, noe som vil bidra til datering av aktiviteten på stedet. Forskerne håper også å finne stolpehull eller se om veggene har stått på steiner for å si mer om konstruksjonen.

Naustet som skal undersøkes ligger like nedenfor der metalldetektorist Erlend Bore fant gullskatten fra Rennesøy i 2023.

Erlend gjorde historisk funn av en gullskatt: – Sov ikke på flere netter

Smartembed for https://www.bygdebladet.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=543720

– Vi er stolte over å ha fått støtte fra Riksantikvaren til å forske videre på middelalderens forsvarssystem, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Bøndene langs kysten hadde et omfattende militært system for å beskytte seg mot fiender. Det nye prosjektet «Leidangens kulturmiljø» vil gi ny kunnskap om de fysiske sporene etter den såkalte leidangsordningen – altså middelalderens sjøforsvar. Flere av naustene som skal graves ut er mellom 28 og 35 meter lange, noe som viser at de var store nok til å romme krigsskipene.

Samfunn langs kysten var forpliktet til å mobilisere og bemanne skip når varsel om angrep ble sendt ut, eller når kongen krevde det. Disse naustene ligger ofte i nærheten av middelalderkirker, som for eksempel Sørbø kirke like ved funnstedet i Bøvågen. Dette understreker hvordan kirken var sentral i organiseringen av sjøforsvaret; seilene fra leidangsskipene skulle tas vare på i kirkeloftene.

Kart med ID 543450

Nye undersøkelser av sjøforsvaret

– Det mangler grunnleggende kunnskap om sporene og alderen av de militære anleggene, som naust, varselsbål og havneanlegg, sier prosjektleder Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum.

Ødegaard leder forsknings- og formidlingsprosjektet som nå har mottatt støtte fra Riksantikvaren. Hun tilføyer:

– Vi vet mye om lovene, men lite om hvordan det tidlige forsvaret fungerte i praksis, da lovene bare beskriver hvordan kongemakten ønsket det skulle være. Forskningen vil derfor se på sammenhengen mellom naust, rike graver, kirker, samlingsplasser og den administrative strukturen for å forstå hvordan folk faktisk organiserte seg.

– Tidligere forskning på varselbål har for eksempel vist at de kanskje ikke var så effektive som man har trodd. Disse naustene er også veldig dårlig datert; det har knapt vært gravd slike naust siden slutten av 60-tallet.

– Nå skal vi øke kunnskapen om sjøforsvaret, gjennom arkeologiske undersøkelser, geofysikk, registreringer og metallsøk av utvalgte naust og havner i Rogaland, sier Ødegaard.

Forskerne planlegger å samle all kunnskap i en interaktiv database, som kan brukes av befolkningen, og øke kunnskap og engasjement om sjøforsvaret. Prosjektet har foreløpig fått midler for ett år, med fokus på Vestlandet og Vestfold, men ambisjonen er å utvide det til et nasjonalt prosjekt. Ødegaard håper å få med flere fylker til neste år og har allerede hatt samtaler med Trøndelag. Som en del av formidlingen planlegges også nye skilt ved kulturminnene.

Prosjektet springer ut fra forskning gjort ved museet, blant annet forskningsprosjektet «Vikingenes faresignaler», som Ødegaard har ledet. Varselsbål var en viktig del av leidangen, og vises i en forskningsutstilling på Arkeologisk museum.

Truede kulturminner langs kysten

Kulturminnene langs kysten er i liten grad kartlagt, og de er ofte truet av utbygging og klimaendringer, ettersom de ligger i strandsonen, forklarer Ødegaard.

– Vi skal derfor bidra til bedre skjøtsel og bevaring av disse, sier Ødegaard.

Prosjektet har fått tilskudd fra Riksantikvarens post for verdiskaping på kulturmiljøområdet, er et bredt forankret lokalt og regionalt samarbeidsprosjekt, med blant annet Rogaland fylkeskommune og Stavanger Maritime Museum.

I tillegg til Rogaland fylkeskommune og Stavanger Maritime Museum, deltar også fylkeskommunene fra Vestland, Møre og Romsdal, og Vestfold, samt Universitetsmuseet i Bergen. Private aktører vil også bidra med illustrasjoner til formidlingen og databasen.

Journalist profil Tollef Jacobsen bio

Videoberikelse Reel