Herold

Over 23.000 ukrainske menn i stridsdyktig alder er i Norge. Hva tenker ukrainere i Ukraina om det?

23.000 ukrainske menn i Norge

Ukrainske flyktninger bør trenes opp og sendes hjem

Gleb vil ikke at flere skal dø

Den ukrainske hærledelsen bør bestemme

Mange ukrainere har flyktet fra russisk mobilisering

Ukrainere rømmer også fra Putins mobilisering

Forståelse for de som flykter

Ukrainere er klare til å forsvare landet

Nettavisen: KYIV/OSLO (Nettavisen): – Å tvinge de tilbake til Ukraina vil ikke hjelpe oss. Disse menneskene er ikke klare til å beskytte landet sitt, men de kan hjelpe Ukraina fra Norge ved å samle inn penger til forsvaret vårt. Kommer de hit er sjansen stor for at de vil desertere, mener Ihor Krynychko.

Han er sjef for et firma som bygger angreps- og overvåkningsdroner til den ukrainske hæren. Han har daglig kontakt med soldater langs frontlinjen, og sier at krig er fryktelig skummelt.

– Det vet jeg godt, fordi jeg har vært langs fronten mange ganger. Ikke alle kan overvinne frykten og bli soldater, sier han.

Frontlinjen er rett og slett ikke for alle.

– Jeg har sett mange store, sterke og barske menn som ikke klarer det. På grunn av frykten klarer de ikke løse oppgavene sine som soldat. Det blir et problem for soldatene som er sammen med ham, sier Krynychko.

Han mener de ukrainske mennene som har flyktet til Norge har tatt sitt valg om ikke å bidra til krigen som soldater.

Det er et betent tema, og ikke alle Nettavisen treffer har lyst til å snakke om det. Så er det heller ikke så lett som at alle ukrainske menn mellom 18 og 60 år er pliktig til å tjenestegjøre i Ukraina.

Det finnes en rekke unntak. Disse er blant gruppene som er fritatt fra den ukrainske mobiliseringen:

Disse er fritatt ukrainsk mobilisering

I oktober skrev Nettavisen at 21.086 ukrainske menn mellom 18 og 60 år har fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge.

Siden den gang har tallet økt til 23.232 menn, ifølge Per-Jan Brekke i UDI.

Totalt har litt over 98.000 ukrainere søkt om og fått kollektiv beskyttelse i Norge, men det er kun 83.616 av de som fortsatt er i landet, per 4. desember.

Frp har tatt til orde for at alle ukrainske menn i stridsdyktig alder i Norge bør sendes tilbake til Ukraina.

I en park sentralt i Kyiv treffer Nettavisen den tidligere Azov-soldaten Oleh Krisenko. Han var en av forsvarerne av Mariupol i 2022, og satt ett år i russisk fangenskap.

Der ble han utsatt for grov tortur, men etter en fangeutveksling i 2023 er han i dag en fri mann med kone, en liten datter på snart to år og en sivil jobb.

Oleh sier det er et vanskelig spørsmål om ukrainske menn i stridsdyktig alder bør sendes tilbake til Ukraina.

– Norge kan la de ukrainske mennene få militær trening og utdanning i Norge, og bygge opp en ukrainsk bataljon bestående av menn som har flyktet til landet, mener Krisenko.

Han sier han skjønner at mange er redde for å tjenestegjøre, og forteller at han selv var livredd da han signerte kontrakten i 2014.

– Det er som amerikanerne sier: Frihet er ikke gratis. Selv hvis man ikke verver seg bør man gjøre noe for å bidra, for eksempel å samle inn penger til droner til soldatene, sier Krisenko.

På et rehabiliteringssenter i Kyiv treffer Nettavisen 29 år gamle Gleb Benia.

Han mistet høyrearmen og venstrebeinet langs frontlinjen i 2023 i et russisk droneangrep. Han svarer kontant på spørsmålet:

– Jeg ønsker ikke at noen skal dø. Hvis noen har rømt fra krigen vil de uansett ikke være godt soldatmateriell. Hvis de blir sendt tilbake vil de enten desertere eller dø, mener Gleb.

Han mener de det gjelder burde få være i Norge, og bruker samtidig anledningen til å takke Norge for støtten til forsvarskrigen mot Russland.

– Men det er veldig viktig at de ukrainerne som har flyktet fra krigen får seg en jobb og bidrar i samfunnet de har flyktet til, mener han.

På et slitent kommunehus i Tsjernihiv, kun noen få mil fra grensen til Belarus, treffer vi Natalia Avramenko. Hun synes det er et fryktelig vanskelig spørsmål å svare på.

– Hver flyktning har sin egen grunn, sier hun, og ser ned i bakken.

– Soldatene må få trening og utstyr til å forsvare seg med. Dette er veldig komplekst, og jeg som kvinne kan ikke ha for sterke meninger.

Etter å ha tenkt seg litt om har hun likevel bestemt seg.

– Den ukrainske hærledelsen bør få bestemme. De som trengs til forsvaret bør sendes hjem til Ukraina. Jeg skulle ønske alle kunne komme tilbake, så kan vi slåss mot russerne sammen. Det er urettferdig at noen må gå i krigen, mens andre slipper unna, sier hun.

*Les mer om Natalia: * Strømnettet sønderbombes: – Jeg hater virkelig Russland

Tilbake i Oslo ringer vi Oleksandra Deineko. Hun er sosiolog og forsker ved NIBR OsloMet og ved Institutt for forsvarsstudier.

– Når man ser en ukrainsk mann på gata i Norge er det viktig å ikke stigmatisere ham, og tenke at det er en person som har rømt fra mobilisering. Det finnes over 20 unntak som gjør at menn har rett til å slippe å tjenestegjøre, sier hun til Nettavisen.

Deineko er selv fra Kharkiv, og flyktet til Norge i 2022.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=440718

– Statistikken viser også at mesteparten av ukrainerne i Norge kommer fra de områdene i Ukraina som er hardest rammet av krigen eller som har vært, eller fortsatt er okkupert, forklarer hun.

Hun trekker også fram et annet viktig poeng:

– Mange av de som har rømt fra mobilisering har rømt for å slippe å mobiliseres til den russiske hæren.

Russland mobiliserer mange innbyggere fra okkuperte deler av Ukraina. Deineko sier at en stor andel av de ukrainske flyktningene i Norge kommer fra russiskokkuperte områder.

– Disse har flyktet fra okkupasjon, inn i Russland og så videre til Norge. Det er bra, for da kan de ikke mobiliseres inn i den russiske hæren, sier forskeren.

Som sosiolog ser hun et klart skillelinje i det ukrainske samfunnet mellom de som aktivt forsvarer landet, og de som ikke gjør det.

– Slik har det vært helt siden verdighetsrevolusjonen i 2014, det tror jeg vil forsterkes jo lenger krigen varer. De som var aktive i 2014 er i dag en del av den nye ukrainske eliten og akkurat det samme skjer nå under krigen, forklarer hun.

Deineko forklarer at undersøkelser i Ukraina viser at 87 prosent av ukrainerne som er igjen i landet har et nøytralt forhold til de som har valgt å flykte fra landet.

– Folk forstår at man er nødt til å flykte. Det er ikke mulig å bo i Bakhmut i dag. Det er ingenting å skamme seg over å ha reddet sitt eget liv, sier Deineko.

Likevel finnes det fordommer mot de som aktivt forsøker å unngå mobilisering. En sosiologisk spørreundersøkelse hun henviser til viser at et lite flertall skjønner at folk forsøker å unngå mobilisering, samtidig som nesten like mange mener det er skammelig.

– Nesten halvparten av befolkningen har forståelse for at ingen har lyst til å dø i krigen og at de som blir mobilisert ikke får nødvendig trening og utstyr. Holdningen til menn som prøver å unngå mobilisering er ganske splittet, sier hun.

Det er også en pågående debatt i Ukraina om hvordan mobiliseringen foregår.

– De som allerede tjenestegjør mener at mobiliseringen må være veldig omfattende og at alle må inn i hæren. Samtidig er det viktig for Ukraina som land at samfunnet fungerer. Hver soldat må ha ammunisjon, utstyr og lønn, så det finnes en forståelse for at ikke alle kan mobiliseres, sier Deineko.

Ifølge henne trenger Ukraina skatteinntekter fra seks innbyggere i full jobb for å finansiere utgiftene til en soldat.

– En undersøkelse viser at 54 prosent av alle ukrainere over 18 år er helt eller delvis klare til å forsvare landet med våpen hvis det kreves av dem. 38 prosent sier de ikke er klare. Dette gjenspeiler en generell forståelse av nødvendigheten i å fortsette mobiliseringen. Folk liker det ikke, men skjønner at det er nødvendig, sier hun.