Nei, Stavrum
Dette handler ikke bare om et hull i fjellet. Problemet er ikke Stad skipstunnel. Problemet er hva staten velger å måle.
Dagbladets Gunnar Stavrum omtaler Stad skipstunnel som «sløsing» og et prosjekt som bør legges i «møllposen». Finansminister Jens Stoltenberg gjør prosjektet til en test på om Høyre og Frp er «ansvarlige partier».
Det er en effektiv fortelling. Begge bygger på samme premiss: at samfunnsøkonomiske analyser gir et objektivt svar på hva som er fornuftig politikk.
Det gjør de ikke.
Problemet er ikke tunnelen. Problemet er hva staten velger å måle.
For oss som kjemper for Stad skipstunnel, er det nærliggende å nevne Eiksundsambandet i samme region. Også det scoret negativt på nytteverdi før bygging. I ettertid ble trafikken langt høyere enn forventet, bomstasjonene kunne fjernes tidligere enn planlagt, og sambandet bidro til å skape en ny stor bo- og arbeidsregion på Nordvestlandet.
Vi vet også at etterevalueringer av samferdselsprosjekter ofte viser langt høyere nytte enn det som ble lagt til grunn før realisering.
Poenget er ikke at alle prosjekter skal bygges uansett kostnad. Poenget er at snevre nytteberegninger ofte undervurderer hva infrastruktur faktisk utløser over tid – særlig i eksportregioner med store avstander og få alternativer.
Flere samferdselsprosjekter på Østlandet har tilsvarende eller svakere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn Stad skipstunnel, uten at de som støtter dem blir omtalt som uansvarlige eller populistiske. Mathias Fischer i Initiativ Vest peker på det samme når han spør hvorfor staten kan subsidiere tomme togseter på Østlandet, men omtaler fly og kystinfrastruktur i vest som sløsing.
Det er en diskusjon som fortjener å tas på alvor.
Ikke fordi folk på Vestlandet mener alt skal prioriteres hos dem. Men fordi prinsippene virker å gjelde ulikt avhengig av hvor i landet investeringene skjer.
For Stad skipstunnel handler ikke bare om et hull i fjellet. Det handler om hvordan staten vurderer risiko, beredskap, eksport og sårbar infrastruktur langs kysten.
For sjøfart, fiskeri og havbruk er ikke Stad en utkant. Det er en flaskehals i en av de viktigste verdiskapingsaksene i landet.
Prosjekter som dette blir ofte vurdert som om Norge var en forstad til Oslo: som om avstandene er korte og alternativene mange. For kysten er det motsatt. Uforutsigbare farvann og sårbare transportårer er normalen.
Problemet med denne debatten er derfor ikke først og fremst uenighet om én tunnel.
Problemet er hva man velger å måle – og hva man velger å overse.
Spørsmålet er derfor ikke bare om tunnelen er lønnsom. Spørsmålet er hva det koster å la være.
Hvis regjeringen vil ha en ærlig debatt om prioritering, bør den også være ærlig om hva den prioriterer bort: tryggere sjøtransport, mer robust kystinfrastruktur og forutsigbarhet for en av landets viktigste verdiskapingsregioner.