Herold

Flere rådgivere med millionlønn er tidligere direktører som får beholde høy lønna når de går ned i stilling viser NRK-kartlegging.

NRK avdekket nylig at det er 110 rådgivere med millionlønn i de fire regionale helseforetakene i Norge.

Det utgjør nær halvparten av alle helsebyråkrater som tjener over 1 million kroner.

Flere av de best betalte rådgiverne i helseforetakene har bakgrunn som direktører.

Blant annet tidligere økonomidirektør Anne-Marie Barane og tidligere HR-direktør Anne Katarina Cartfjord i Helse Midt.

Som rådgivere tjener de henholdsvis 1,75 og 1,5 millioner kroner i året.

Kommunikasjonsdirektør Eiliv Flakne i Helse Midt bekreftet til NRK at Barane hadde avtalefestet at hun skulle beholde direktørlønna, dersom hun måtte over i ny stilling.

– Anne Marie Barane gikk over i ny stilling på grunn av sykdom, der hun har beholdt sin tidligere lønn, forklarer kommunikasjonsdirektør Eiliv Flakne til NRK.

Også Anne-Stina Schmidt Nordmo, som tidligere var stabsdirektør i Helse Nord, tjener 1,7 millioner kroner som spesialrådgiver i samme foretak.

Inger Meland Buene, Stig Arild Slørdahl og Anne-Stina Schmidt Nordmo er tre av de fire best betalte helserådsgiverne i de regionale helseforetakene.

Tillitsvalgt kritisk

På «gulvet» er de ansatte provoserte over slike ordninger for tidligere sjefer, ifølge tillitsvalgt Bente Arntsen ved Nordlandssykehuset.

– Jeg får tilbakemeldinger fra medlemmer at det er uholdbart. Sykepleiere oppnår sjelden noe i forhandlinger mellom lønnsoppgjørene, sier Arntsen i Sykepleierforbundet og legger til;

Det siste året har det stormet rundt lønnsnivået til direktørene i Helse Nord. Her fra Nordlandssykehuset i Bodø-

– Min erfaringer er også at det er svært vanskelig å oppnå høyere lønn enn tarifflønn ved nyansettelser, sier hun.

Professor: – Ingen grunn til slike avtaler

Paul Bjerke er professor emeritus ved Høgskolen i Volda, og har skrevet bok om direktørmakt og lønnsnivå i staten.

Han er også svært kritisk til slike arbeidsavtaler.

– Det er i prinsippet et uvesen at folk skal få lønn for noe de har gjort før. Når de ikke lenger har ansvaret som ledere, er det ingen grunn til at de skal beholde den lønna de fikk.

– Dette er viktige direktørjobber og folk er i utsatte posisjoner. Er det ikke greit at man har slike avtaler for å sikre seg de beste folkene?

– Nei, egentlig ikke. Det er rimelig at man får beholde jobben når perioden som leder tar slutt. Men det er ingen grunn til at man skal fortsette å ha en lønn som er tilpasset det ansvaret og den arbeidsbelastningen man hadde før.

Får støtte

Bjerke får støtte fra lederen av helsekomiteen på Stortinget.

– Det er ubegripelig, men helseforetaksmodellen har ingen slike skrupler og belønner gjerne gamle direktører med lukrative fallskjermer, ny jobb, mindre ansvar og samme lønn, sier Kjersti Toppe (Sp).

Hun viser til at Senterpartiet har foreslått at helseforetakene som et minimum må rette seg etter statens lønnsregulativ, der makslønna er 2,1 millioner årlig for direktører.

Helseforetaksmodellen ble politisk innført i 2003, og gir helseforetakene stor grad av selvstyre. Flere politiske partier har hatt til orde for å skrote modellen, deriblant Senterpartiet.

– Her kuttes det i kaffe til pårørende og en har ikke råd til skittentøykurver en gang. Foretaksmodellen må fjernes og direktørstyret må bort, mener Toppe.

Dette er helseforetaksmodellen

Tidligere var sykehus styrt av fylkeskommunene, men i 2002 gikk sykehusene til å bli styrt som selskaper - eller foretak.

Målet var å få bedre økonomisk kontroll og styrke pasientbehandlingen.

Staten eier fortsatt helseforetakene, men de drives etter selskapsprinsipper - selv om de ikke kan gå konkurs.

Fire regionale helseforetak (RHF) fikk ansvaret for de øvrige helseforetakene som leverer helsetjenestene til pasientene.

• Helse Nord
• Helse Vest
• Helse Midt-Norge
• Helse Sør-Øst

– Annerledes før

Professor Bjerke mener innføringen av modellen, der sykehusene ble tatt ut av det statlige lederlønnssystemet, er mye av årsaken til det han omtaler som en «lønnsgalopp».

– Den gangen fylkeskommunene styrte sykehusene var lønnsnivået helt annerledes. Helseforetaksmodellen har gjort sykehusene til en «semibutikk», hvor logikk fra privat sektor sprer seg innover i systemet.

– Der ledelsene, styrene og direktørene i helseforetakene fastsetter lønninger på alle nivåer, forklarer Bjerke.

Vil ikke kommenter avtaler

NRK har bedt Helse Midt og Helse Nord om kommentarer på kritikken fra Bjerke og Arntsen og hvorfor slike avtaler inngås.

– Vi har ingen ytterligere kommentarer, skriver Helse Midt til NRK.

Heller ikke Helse Nord ønsket å kommentere denne saken.

I lys av en svært stram sykehusøkonomi over hele landet har det blitt rettet kritikk mot høye lederlønninger i helseforetakene.

Men Helse Nord har tidligere forsvart lønnsnivået til sine ledere og rådgivere.

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Helse Nord, Kim Hannisdal, sa oppdraget deres stiller høye krav til kompetanse på mange ulike fagområder.

– De som innehar slik kompetanse rekrutteres ofte fra andre, høyt lønnede stillinger. Helse Nord RHF følger den statlige lønnspolitikken.

– Vi skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Lønn fastsettes etter konkrete vurderinger av kompetanse, ansvar, oppgaver og kompleksitet, sier Hannisdal.

– Bør heller begrunne lønn

NRK har spurt Bjerke hva som menes med at man er «konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.»

– Det betyr jo egentlig ingenting. Det betyr jo bare at man skal konkurrere med andre som tilbyr høy lønn. Man må heller begrunne hvorfor en rådgiver i et helseforetak skal tjene 1,7 million kroner i året.

Helsedepartementet har tidligere svart dette til NRK på spørsmål om antall rådgivere på millionlønn.

– Jeg har forståelse for at det stilles spørsmål ved lønnsnivå og lønnsforskjeller i tjenesten. Det er et klart prinsipp at lønnsnivået i offentlig sektor skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap)