Herold

Oslo er en fjordby. Det er kanskje en av de fineste kvalitetene ved byen vår. Jeg er stolt over at avtalen som innebærer et historisk skifte i Oslos cruisepolitikk.

Vi kjenner det når vi hopper i sjøen på en varm sommerdag. Når vi går langs havnepromenaden en tidlig morgen. Når barn fisker krabber på brygga, eller kajakker glir stille gjennom vannet.

Fjorden er ikke bare utsikt. Den er Oslo.

Likevel har vi i altfor mange år behandlet sjøfronten som et sted for asfalt, trailere, taxfree-handel og stadig større cruiseskip. Midt i hjertet av hovedstaden ligger noen av Oslos mest verdifulle områder sperret inne bak gjerder, støy og tung havnevirksomhet.

Vippetangen er det tydeligste eksempelet. Et område rett ved Operaen, Bjørvika og Akershus festning – som i dag framstår som en asfaltørken.

Nå kan det endelig endre seg.

Forrige uke presenterte MDG, SV, Høyre og Venstre en historisk avtale om neste fase av Fjordbyen. Utenriksfergene skal samles på Kongshavn. Til gjengjeld frigjøres Vippetangen, deler av Revierkaia og Hjortnes til parker, natur, sjøbad, byliv og boliger.

Det betyr nye grønne områder langs fjorden. Nye møteplasser. Nye sjøbad og badeanlegg. Kajakker, strandsoner og en massiv satsing på naturrestaurering der det i dag er grå betong og havnetrafikk. Minst 250 meter naturlignende kystlinje skal tilbakeføres. Det kommer store nye parker, offentlig sjøbad på Vippetangen og helårs, oppvarmet sjøbad på Sukkerbiten.

Det handler om å åpne fjorden og gi den tilbake til folk og dyreliv.

Men avtalen handler også om noe større: hvilken by vi vil være i møte med naturkrisa.

For Oslofjorden er alvorlig syk. Torskebestanden har kollapset. Ålegrasengene forsvinner. Livet under vann er under hardt press fra forurensning, nedbygging og menneskelig aktivitet.

Samtidig slår Oslo stadig nye cruiserekorder. I 2017 hadde Oslo 101 cruiseanløp. I år er det planlagt 195. Neste år blir det kanskje nok en ny rekord?

På ti år har utslippene fra cruisetrafikken tidoblet seg. Og cruiseskipene blir stadig større. Det er ikke bærekraftig. Det kan ikke fortsette.

Cruiseskipene er blant de mest forurensende formene for turisme vi har. Ett eneste cruiseskip kan slippe ut like mye forurensning som 12000 biler bare på én dag. De enorme motorene gir store utslipp av klimagasser, nitrogenoksider og svevestøv som forurenser lufta i byen vår.

Men skadene stopper ikke der.

Når de store skipene manøvrerer inn og ut av havna, virvles sjøbunnen opp. Det ødelegger livet under vann og sprer miljøgifter som har ligget lagret i bunnsedimentene. Samtidig beslaglegger cruiseterminalene enorme arealer langs sjøfronten.

Mer byliv og badeliv vil også være bra for næringslivet i Oslo. Som gammel turistvert vet jeg godt at cruiseturistene ofte bare er i havn noen få timer. Da fraktes mange rundt i byen med store turistbusser før de raskt drar videre igjen. Hele forretningsmodellen til cruisebransjen er dessuten bygget opp rundt at mest mulig penger skal havne hos cruiserederiene selv – ikke i lokalt næringsliv. Passasjerene får skattefritak på mange varer kjøpt i Oslo, samtidig som mange av cruiserederiene er registrert i skatteparadis og betaler lite eller ingenting i skatt.

Derfor er jeg stolt over at denne avtalen innebærer et historisk skifte i Oslos cruisepolitikk.

Cruiseterminalen på Hjortnes skal bort. Revierkaia skal reduseres slik at de største skipene ikke lenger kan legge til. Nesten to av tre cruiseanløp kan forsvinne på sikt. Og vi skal utrede å fjerne cruisetrafikken helt.

Kun to andre steder i verden har man forsøkt det samme: Venezia og Geiranger. Ingen av dem har lykkes fullt ut.

Nå kan Oslo faktisk bli verdens første cruisefrie by. Det er historisk, og det kan også bane vei for at dette gjøres flere steder i Norge. Denne uken tok vi det neste store steget.