Herold

Har vi råd til at det bor folk i Oslo?

Hurtigruten har seilt langs kysten siden 1893

Så skulle alt bli bra?

Kystruten er fortsatt en viktig transportåre for folk, fesk og gods langs kysten av Nord-Norge

Spørsmålet kom fra oven tidlig fredag morgen, rundt klokka 8, da Hurtigruten seilte inn til Honningsvåg og nesten 71 grader nord. Spørsmålet er betimelig. Vi snakker tross alt en by som flommer over av gjenger, vold, narkotika og plassmangel. (Oslo, altså. Ikke Honningsvåg). Med en kollektivtrafikk som må sponses med minst 10 milliarder kroner i året og knapt virker. Dette høres ut som et oppdrag for Oslo Economics!

– Går denne båten i natt?

*– Det stod at Hurtigruten ikke gikk i dag! *

– Og den her stod ikke på Svipper?

– Dette er som Hurtigruten, bare litt nyere og finere båter!

En lang dag senere og noen grader lengre sør. Bakerst i køen håper ungdommene fra Finnsnes å komme seg hjem etter en kald og fuktig aften i Nordens Paris. Havila Castor har lagt til kai i Tromsø og vi er de eneste som snakker norsk.

Ungdommene har ikke hørt om Havila. De har ikke hørt om Kystruten. Det er ikke så rart. Men det er en lengre historie.

Har vi råd til Hurtigruten, da? Eller Kystruten, som staten fant på for noen år siden. Spørsmålet har dukket opp i overskrifter jevnlig i høst. Regjeringen har fått et konsulentselskap som heter Oslo Economics til å regne ut at en avtale til en pris på 1,2 milliarder kroner årlig, koster staten 1,2 milliarder kroner i året. Jeg håper konsulentene tok seg godt betalt.

Selskapet har også funnet ut at antall lokalreiser med Kystruten er nesten halvert på ti år. Akkurat dette er som nevnt ikke så rart.

Skipene er livsnerven for oss som bor her nord. Folk, fesk og frakt har kunnet stole på at båten går. Til samme tid, hver dag, året rundt. Her lærer ungene klokka for nord og sør før de lærer å snakke. Derfor er det ingen som trenger å sjekke noen rutetid. Vi sjekker på MarineTraffic hvor båten faktisk er. Og spaserer ned til kaia når det nærmer seg. Slik har det vært i alle år. Slik var det i mange år.

Så kom den perfekte stormen som raserte produktet Hurtigruten for oss som bor langs kysten. Først vant Havila anbudet for 4 av 11 skip for perioden 2020-30. Det er i og for seg ikke noe nytt med flere rederier. Tvert i mot har det vært normalen. Det er bare noen tiår siden OVDS og TFDS fusjonerte sammen til Hurtigruten.

Problemet var at Havila åpenbart ikke fikk dette til. Verftene gikk konkurs. Båtene ble ikke ferdig. Pengene var lånt fra Russland. Oppstarten ble utsatt.

Minst 20 ganger måtte Havila love at «snart» kom alle båtene. Rederiet kunne ikke forutsett alt dette. Men de kunne snakket sant litt tidligere. Ingen kunne heller lastes for corona. (Vel, rederiet Hurtigruten kunne lastes for skandalene som preget det selskapet gjennom pandemien. Men det er en annen sak.) Et langt større problem for trafikken og antall reiser var simpelthen at båtene ikke gikk. Store deler av 2020 gikk bare fire skip. Til tider som stort sett var stikk motsatt av normalen.

Det var veldig rart å ta ettermiddagsbåten fra Risøyhamn til Harstad i romjula 2020. Plutselig måtte man begynne å sjekke om båten gikk. Svaret var stort sett nei. Da pandemien var kommet halvveis, skulle krisen ta slutt. Slik gikk det aldeles ikke. Det vil si: Hurtigruten seilte sine sju dager etter anbudet – og hadde sendt resten av flåten på cruise jorda rundt. Havila hadde fått utsatt oppstart for sine fire skip til desember 2021. Da kom ett skip i drift. Det neste mai 2022. Først i 2023 var det igjen anløp hver eneste dag langs kysten.

Nei, overhodet ikke. Og det er ikke så rart at ungdommene fra Finnsnes lurte på hva slags cruisebåt de egentlig stod i kø for å komme inn på i natt. Et av mange krav i Statens avtale med nevnte cruiserederier er at de skal samarbeide om felles profilering og bestillingsløsninger. Det samarbeidet finnes overhodet ikke. For en engasjert og irritert passasjer er det absurd å se hvor slepphendt regjeringen håndterer dette kravet. I dag er det lettere å bestille tur med den transsibirske jernbanen til Kina enn det er å kjøpe distansereise med Kystruten.

Først må du finne ut hvem som seiler denne dagen. 7 av 11 dager er det Hurtigruten, så det raskeste er å sjekke dette cruiserederiets nettside. Etter 14 klikk finner du fram til «havn til havn». Hvis du er heldig, kan du nå gå til bestilling. Hvis ikke, må du gjøre samme operasjon hos det andre cruiserederiet, Havila. Minst like mange klikk. Og kanskje får du bestilt tur her. Hvis du ikke trenger lugar, da. For det er gjerne vanskelig. Veldig ofte får du beskjed på nettsidene om at det ikke finnes ledige lugarer denne datoen. Hvis du sender e-post til Havila får du den samme beskjeden. Det er faktisk litt rart. For noe av det Staten faktisk betaler for, er at det skal holdes av ganske mange lugarer til såkalte distansereisende.

Staten bruker ikke 1,2 milliarder kroner for at det skal stå 50 kinesere foran meg i køen klokka 01.30 en sen kveld i Tromsø. Men hvis du ringer båten eller sjekker nettsidene noen dager før avgang, da får du som oftest plutselig et sted å sove. Cruiserederiet hadde visst noen ledige lugarer for lokalbefolkningen likevel. Så det ble plass langs leia, denne gangen også.

Nesten hver gang jeg skal på jobb «nord for Tromsø», blir det helt eller delvis sjøveien en eller begge veier. Ikke fordi det er raskest, på papiret. Men veldig ofte er det mest praktisk. Overskriftene og regnestykkene fra Oslo Economics skaper ikke overraskende uro. Konsulentene har foreslått et utvalg skrivebordsteorier som vil rasere hurtigruten, særlig i Nord-Norge. Færre dager, færre anløp eller lignende «gode forslag». Poenget er og blir dette: Så lenge hurtigruta skal gå, må den gå hver eneste dag. Og til samme tid. Ordførere, sjømataktører og godsselskaper kysten rundt protesterer med rette. De bør vi lytte til. Da er det litt vanskeligere å ha sympati med cruiserederiet Havila, som plutselig har våknet.

Lørdag morgen 07..55, altså i dag, sendte Havila ut en pressemelding om at «Kystruten er livsnerven vår». Etter flere års ignorans har de plutselig oppdaget lokalbefolkningen. Like lenge har rederiet nektet å ta med seg biler. Nå skal plutselig alle skipene bygges om for det. Plass til mer gods skal det også bli.

Men det var intet å lese om plasser for distansereisende. Det var ingen nyheter om at det skal bli lettere å bestille tur. Fire år etter oppstart har ikke Havila en gang klart å få ruteinformasjonen inn på Entur og Svipper. Noe det andre selskapet har fått til.

Så når politikerne skal vurdere hvorvidt vi har råd til denne livsnerven langs kysten, og hvor mye hver enkelt distansereisende koster, kan de begynne å stille makt bak egne krav. Slik at det faktisk blir enkelt og mulig for lokalbefolkningen å reise. Som er det staten tross alt betaler for.

(Og når det gjelder Oslo: Vi har selvsagt råd til å holde oss med en hovedstad. Selv om det er kostbart, slitsomt og mye mas fra folk som bor der. Så er det en dyd av nødvendighet. Men de må gjerne lære seg å regne. På ordentlig.)