Herold

Ørekyta truer ørretbestanden i flere vann i Nordland.

– På Helgeland er det verst i Vågvatnet i Hattfjelldal. Ørekyta spres jo veldig fort og vi ser ganske heftig vekst i Majavatnet og Svenningvatnet, sier Hæge Eikaas som er fiskeforvalter i Nordland. Hun legger til at ørekyta lever stort sett i sidebekker.

Nå inviterer Statskog til konkurranse for å redusere ørekytebestanden og sikre bedre forhold for ørreten. Konkurransen varer fra 1. mai til 31. august, og de som tar ut mest ørekyte blir premiert.

Problemet med ørekyta er at den konkurrerer med ørreten om maten, og i verste tilfelle kan den utkonkurrere en hel ørretbestand i et vann.

– Hva er årsaken til at ørekyta har etablert seg i Nordland?

– På 1950 og 1960-tallet var det kultur for å flytte ørret fra et vann og sette den ut i et annet for å kultivere ørretbestanden. Da tok man også en del ørekyte med, i god tro om at dette var ørretyngel. Ørekyta har også trolig kommet med fiskere fra Sverige, som har hatt dem med som levende agn, sier Eikaas.

Nå må vi gjøre det vi kan for å redusere bestanden.

– Å bli kvitt den helt er umulig, men en kraftig reduksjon vil ha en god effekt på ørretyngelen. Den beste tiden på året å ta ut ørekyta, er nå på våren i mai og juni. Da samles de i store stimer, men det er også viktig å få tatt ut den største mengden før de får gytt. Kontinuerlig uttak gjennom sommerhalvåret har positiv effekt, men nøkkelen er å opprettholde jevnt uttak over flere år. Først da vil vi se de gode resultatene.

Konkurransen om å hente ut mest mulig ørekyte ble lansert i fjor og skal rulle og gå noen år framover.

– Det er et ønske fra Statsforvalteren at vi skal gjøre tiltak for å redusere bestanden av ørekyte, og det har vi lyst til å gjøre noe med, sier Eikaas. De som ønsker, kan låne teiner fra Statskog sin kontor i Hattfjelldal, Mosjøen og Mo i Rana.

– Vi skulle helst hatt noen til å bistå i Vågvatnet, siden det er særlig her den store tettheten er, sier Eikaas.

– Så lenge det ikke gjøres tiltak i Vågvatnet vil den fortsette å kunne spre seg til Røssvatnet og videre til Grane og Vefsn. Jeg vil tro at den har kommet Røssåga og videre ned til Stormyrbassenget, men det skal vi kartlegge i sommer.

– Hva kan gjøres for å forhindre spredning?

– Det beste middelet er å ikke bruke ørekyte som levende agn, sier Eikaas, og viser til Lov om laksefiske og innlandsfiske.

Vann det er påvist ørekyte:

• Fra Store Majavatnet og til Litlsvenningsvatnet i Grane kommune.
• Røssvatnet i Hattfjelldal kommune.
• Vågvatnet i Hattfjelldal kommune.
• Sidebekker i Vefsnavassdraget og Svenningdalselva.

Hæge Eikaas ønsker å bli kontaktet dersom noen kjenner til andre vannlokaliteter med ørekyte på statsgrunn.

Smartembed for https://services.api.no/api/componenthub/v1/dashboard?component=reels-carousel_reelsCarousel&publication=www.helg.no&tag=Video&title=Siste+videoer&limit=20