Herold

Et prinsipielt nei til vindkraft gir forutsigbarhet for innbyggere, hytteeiere, kommunens administrasjon, eksterne aktører og nabokommuner.

Flere kommuner har tatt slike prinsipielle avklaringer. Et standpunkt med nei til vindkraft i kommunen innebærer et tydelig signal om at vindkraftaktører ikke trenger å se seg ut områder og prosjekter i kommunen.

I mange deler av landet er det kommuner som blir kontaktet av aktører som ønsker å etablere vindkraftanlegg. Vindkraft fører til store inngrep i natur, bo- og fritidsområder og lokalsamfunn. Ingen prinsipiell avklaring i en kommune gir indirekte en invitasjon til vindkraftaktører om at her kan dere bare komme og se etter områder for vindkraftanlegg.

Kommuner kan oppleve at flere vindkraftaktører vil etablere prosjekter i flere deler av kommunen samtidig. I kommuner som har tatt et prinsipielt nei til vindkraft, vil sannsynligheten for at dette vil skje reduseres. Med et prinsipielt nei, kan innbyggere være tryggere på at deres nærmiljø ikke vil være i risiko for vindkraftprosjekt. Politikere kan også få tid til å jobbe med andre viktige temaer enn vindkraft. På Vegårshei har vindkraftprosjektet Geitfjell Vind tatt tid og ressurser fra kommunens administrasjon og politikere.

I 2024 gjennomførte flere vindkraftaktører kartlegging av vindressurser i Vegårshei kommune, Fred. Olsen Renewables var en av dem. Grønnfjell, nord i Vegårshei mot Nissedal og Gjerstad, var et av flere områder med vindressurser. Det er derfor ikke utenkelig at aktører vil se seg ut områder på Vegårshei til nye prosjekter.

Gjennom Geitfjell Vind har Vegårshei opplevd hvordan vindkraftprosjekter tar mye tid, skaper usikkerhet og konflikter. Det er ikke ønskelig at flere av Vegårshei sine innbyggere og hytteeiere skal utsettes for dette.

Det er knyttet flere ulemper for nærliggende hus og hytter til et vindkraftanlegg. I tillegg til store naturinngrep, kan støy og skyggekast være plagsomt. Slike erfaringer er godt kjent gjennom de mange vindkraftanlegg etablert i Norge.

Fordeler ved vindkraft, med dagens regelverk, er at det gir inntekter til kommunen. Dette i form av produksjonsavgift og eiendomsskatt. Produksjonen bestemmes av mengde produsert strøm som naturlig nok er vanskelig å forutse (avhengig av vind), og ellers er regler for produksjonsavgift (sats) og eiendomsskatt (lovgivning) politisk bestemt på Stortinget. Det er ingen garanti for at dagens inntektsordninger og regler også vil gjelde i framtida. Å ønske vindkraft til kommunen med begrunnelse i inntekter, er derfor et sjansespill.

Alle kommuner i Norge kan naturligvis ikke bli vindkraftkommuner, og gjøre seg selv avhengige av denne type inntekter. Kommuner skal i hovedsak klare å levere forsvarlige og gode tjenester gjennom statlige overføringer og skatteinntekter.

Argument for vindkraft er at det produseres strøm og at næringsliv har behov for kraft. Produksjon av vindkraft er ustabil, og ikke regulerbar. Den kan ikke fungere som en stabil grunnlast i energisystemet. Vindkraft trenger også balansekraft og effektkjøring, og til det avhengig av nærliggende vannkraftverk.

Vegårshei har ikke vannkraftverk, men ligger strategisk plassert til vannkraftkommunene Åmli, Froland og Nissedal. Eventuelle vindkraftanlegg på Vegårshei vil trenge betydelige kraftlinjer fra produksjonssted fram til eksisterende vannkraftverk. I tillegg til ruvende turbiner, ca. 250 meter plassert på høye punkt i terrenget, vil vindkraftverk innebære kraftlinjer gjennom nabokommunene. Ved et prinsipielt nei til vindkraft på Vegårshei, vil også nabokommunene kunne få forutsigbarhet om at ikke deres områder og innbyggere blir berørt av nye kraftlinjer.

Vegårshei sin nabokommune Åmli har allerede vedtatt prinsipielt nei til vindkraft. Vi mener Vegårshei må gjøre det samme av de grunner som nevnt her, men også for å være en hensynsfull og forutsigbar nabo.