Herold

Møllehagen skolesenter kan bli splittet opp for å spare penger. Nå slår tillitsvalgt Sissel Kalvenes alarm på vegne av de mest sårbare elevene.

Hun frykter at et dårligere tilbud vil føre til at mange dropper ut av skolen.

En PwC-rapport peker på mulige kutt i fylke, og nå henger framtiden til Møllehagen skolesenter i Hillevåg i en tynn tråd.

Ett av forslagene er å fjerne Møllehagens og Hollenderhaugens status som egne skolesentre, og heller legge dem inn som avdelinger under vanlige, større videregående skoler.

Det er ikke egne jobber Kalvenes – som er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet – er bekymret for.

– For oss handler dette utelukkende om elevene. Elevene selv sier det rett ut: «Hvis ikke jeg kan gå på Møllehagen, så klarer ikke jeg å gå på skole».

Slik kan fylket spare millioner på skole

Elever i krise

Elevene ved Møllehagen er ikke som ved vanlige skoler. For å få plass på den videregående avdelingen, må de være i behandling. Mange av elevene bærer på traumer, sliter med psykisk uhelse eller alvorlig sykdom. Andre bor på barnevernsinstitusjoner.

Dette er ungdommer som ofte har mye fravær fra før, og som har falt utenfor det ordinære skolesystemet.

– Våre elever er i krise. Det er en grunn til at vi er et skjermet tilbud. Det handler om at de ikke skal bli stigmatisert ved å gå på en stor videregående skole med hundrevis av andre elever. Det som gjør at de opplever det som trygt og godt å gå her, er nettopp at de blir sett og fulgt opp ut fra sine spesifikke behov.

Hun frykter at dersom elevene for eksempel blir en liten underavdeling til en annen videregående skole, vil stigmatiseringen bare øke.

Frykter for samfunnsøkonomien

Kalvenes forstår ikke hvorfor fylkeskommunen vurderer å splitte opp et velfungerende fagmiljø for å spare det hun anser som relativt små summer. Hun peker på at et oppstykket tilbud fort kan bli en bjørnetjeneste.

Når tidligere elever ser tilbake på tiden sin ved Møllehagen, er tilbakemeldingene entydige. Mange takker skolen for at de i det hele tatt kom seg videre til studier og ut i livet.

– I et langtidsperspektiv må man tenke på at det sparer samfunnet for mye mer penger å beholde oss slik vi er nå, fremfor å fragmentere tilbudet. Å gi disse ungdommene et godt grunnlag for å få et greit liv etterpå, gjør dem til en styrke for samfunnet. Gjør man ikke det, kan de samfunnsøkonomiske konsekvensene bli langt større, advarer Kalvenes.

Unikt samarbeid i fare

I dag har Møllehagen avdelinger på SUS, psykiatriske institusjoner for barn og unge, og et eget opplegg for grunnskoleelever i barnevernet, i tillegg til Ung Invest og videregående opplæring.

De 64 lærerne fungerer ikke bare som faglærere; de er også sentrale kontaktlærere som følger opp elever og jobber tett med hjemskolene for å hjelpe elevene tilbake til en normal hverdag. Kalvenes frykter at en ny organisering vil redusere lærernes rolle til kun å undervise i fag, og fjerne muligheten til å ivareta mennesket bak pulten.

– Vi har et utrolig tett samarbeid med hjemskolene på grunn av den strukturen vi har i dag. Splitter de oss opp, vil det store kompetansemiljøet vi har bygget opp over mange år bli svært fragmentert. Elevene er tjent med en felles ledelse som kjenner både oss og dem, sier Kalvenes.

Konsulentrapporten foreslår tiltak som kan spare fylkeskommunen for opptil 143 millioner kroner innen 2030. Kalvenes anslår at besparelsene for Møllehagens del vil være halvannen million kroner hvis kuttforslaget blir vedtatt. Ifølge PwC-rapporten vil det være 4,6 millioner i året å spare ved å avvikle Møllehagen og Hollenderhaugen.

Møllehagens skjebne blir sannsynligvis avgjort i slutten av 2026.

Smartembed for https://www.rastavanger.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=543231

– Slike ting skaper uro, og det har jeg full forståelse for, sier Anne Kristin Bruns (KrF), leder i opplæringsutvalget i fylket, om konsulentrapporten og skolens skjebne. Bruns vil vente på utredningen fra administrasjonen i fylkeskommunen før hun sier noe konkret om driften av Møllehagen.

– Vi må snu alle steiner, da blir det feil å unnlate å se på dette skoletilbudet selv om det er annerledes enn de andre, sier Bruns, og legger til:

– Det er ikke gitt at vi sier ja til administrasjonens forslag.

Video-reel