Herold

Senja Avfall advarer om å at det du kaster i do kan bli dritdyrt.

Mange kaster mye forskjellig i toalettet. Dersom du tetter avløpet, risikerer du å få septiken tilbake i huset. Det kan både bli grisete og kostbart. Septik er et fellesbegrep for toalettavfall og avløpsvann.

– Kast kun dopapir i toalettet, det sparer både meg og deg for jobb, sier Sander Skoglund, ansatt i slam-avdelingen i Senja Avfall, i ei pressemelding.

Åtte millioner liter

Hvert år tømmer Senja Avfall rundt 4.000 septiktanker i Senja, Målselv og Balsfjord kommune. Det tilsvarer rundt åtte millioner liter septik.

Senja Avfall opplyser at de siste årene har et problem vokst betydelig i omfang, nemlig at toalettet benyttes som søppeldunk.

– Våtservietter er den store synderen, men også kondomer, tamponger, bind, tanntråd og matrester ender i doen hos altfor mange, forteller Skoglund.

Han er en av sjåførene som utfører den samfunns- og miljømessig viktige jobben med å hente inn slammet ute hos abonnentene.

Tette pumper

At det kastes fremmedlegemer i toalettet, skaper store problemer for Skoglund og hans kolleger.

– Når folk kaster alt mulig i doen, så kan det sørge for at utstyret vårt ikke fungerer. For eksempel klumper våtservietter seg sammen, og tetter pumper og slanger på bilen jeg bruker når jeg er ute på oppdrag. Da må vi fysisk fjerne dette før vi kan fortsette jobben, eller det kan i verste fall gjøre at utstyret blir ødelagt. Et oppdrag som ellers tar 20 minutter, kan ta et par timer, forklarer han.

Når Skoglund har fylt bil og henger med septik, transporteres den og tømmes fra bilen og til container-annlegg som avvanner septiken.

Skaper problemer

Senja Avfall påpeker at dette er kostbart utstyr, og nylig fikk selskapet stopp på den ene avvannings-maskinen på Gibostad på grunn av at våtservietter som klumpet seg sammen fylte en pumpe. Ifølge pressemeldinga førte dette til driftsstans i to dager for å få reparert denne.

– Dette gjør at vi må kjøre andre steder for å tømme lasten, som gjør at vi må kjøre lenger, og bruker tid på veien i stedet for å tømme tanker ute hos abonnentene. Det kan igjen gjøre at vi ikke rekker å tømme alle tankene i løpet av en sesong, meddeler Stian Blindheim, driftsleder i Senja Avfall.

– Grisete og kostbart

Han forteller at bare på Gibostad står det i skrivende stund fem tusenliters-containere som er fulle av våtservietter, filler, shampo-flasker og andre ting som er hentet ut av septiken som leveres der.

– I tillegg til at ting som ikke skal kastes i do skaper problemer for oss, er det også en risiko for de som kaster tingene. Avløpet mellom huset og septiktanken hos abonnenten kan også tettes, og da risikerer man å få septiken tilbake inn i huset, eller septiken kan flomme over i hagen. Det kan både bli grisete og kostbart, legger driftslederen til.

Blindheim tror ikke folk kaster ting i toalettet med onde hensikter, men at mange kanskje ikke tenker over hvor det ender opp eller hvilke konsekvenser det kan ha å kaste ting i toalettet.

– Problemet har vokst over tid og blitt så stort at det ikke lenger kan overses. Vi ønsker derfor å gå ut med informasjon, slik at man blir observant og kan endre vaner, sier Stian Blindheim.

Fakta fra Senja avfall