Herold

Firebarnsmoren må bryte seg inn i sin egen nødbolig. Selv ikke vekterne kan oppholde seg der.

Skyggesidene i bolig-Tromsø vises i all sin uverdighet i videoreportasjen som Nordlys publiserte denne uka.

Det er skittent, det er nedslitt, det er fullt av mugg og hull i veggene, det er kaldt og det er utrygt. Det er rett og slett ubeboelig.

Forholdene er så ille at vektere, vaskere og vaktmesteren ikke kan oppholde seg i boligene, fordi HMS-kravene ikke er tilfredsstilt.

Likevel bor det altså mennesker her. Og de betaler 14.000 kroner i måneden i husleie.

Nødboligene i Nygårdsvegen er en skamplett av de sjeldne for Tromsø kommune og byens folkevalgte.

– Det er ingen som fortjener å bo her, sier Christina Molund (31) med gråt i halsen.

I snart ett år har hun levd i nødboligen. Ifølge loven skal ingen bo i nødbolig i mer enn tre måneder.

Christina er altså ni måneder på overtid. Naboen, en firebarnsmor, har bodd i de kummerlige forholdene i hele to år.

Hun må klatre opp på et tak og ta seg inn i sin egen bolig gjennom et vindu i 2. etasje. Mer uverdig er det knapt mulig å få det.

I fjor høst meldte avisa iTromsø at rundt 140 tromsøværinger – 44 av dem barn – bodde i et midlertidig hjem.

Det er en helt uholdbar situasjon, og et resultat av en boligpolitikk som ikke fungerer.

Det bygges ikke nok boliger i Tromsø. Det bygges ikke nok boliger til en overkommelig pris. Og det går altfor sakte.

Dette rammer mange, også folk med helt alminnelig inntekt. Og det rammer ikke minst de svakeste, som Christina Molund og naboene hennes.

Det sies at kvaliteten på et samfunn kan måles utfra evnen til å ta seg av de svakeste. I Tromsø har vi dessverre en stor jobb foran oss.