Herold

«Larvik trenger mer ærlighet. Mer realisme. Mindre symbolpolitikk, og mindre forestillinger om at alt kan være som før hvis vi bare protesterer høyt nok.»

Det skriver ordføreren og varaordføreren i et innlegg i ØP denne helga. Under overskriften «Et varsku: Larvik trenger ledelse, ikke lik og del» tar Birgitte Gulla Løken og Gina Johnsen for seg kommentarfeltene og journalister.

«Når mediene belønner konflikt framfor nyanser, og politikere ikke orker å bli stående i stormen som følger av tøffe beslutninger, svekkes evnen til å styre kommunen gjennom krevende tider,» er budskapet.

Våre to fremste folkevalgte mener det er på tide at folk tar inn over seg virkeligheten. Samme helg kommer også Høyre-politiker Morten Riis-Gjertsen på banen. Han mener at ØPs kommentator tar mannen og ikke ballen. Hvem han mener, kommer ikke fram, men jeg vil tro det dreier seg om kommentarfeltet, selv om han ikke viser til eksempler i innlegget sitt på Facebook.

«Et varsku: Larvik trenger ledelse, ikke lik og del»

Vi skal selvsagt ha en anstendig debatt. Vi skal ikke slippe til personangrep, og jeg vil påstå at vi i ØP er ganske harde i klypa når det kommer til moderering. Vi sletter en del innlegg og noen få ganger stenger vi også folk ute av kommentarfeltene. Vi skal være glade for at det er folkevalgte som tar på seg oppgaven med å være ombud for oss alle sammen, men så vidt jeg kan se, er det veldig få overtramp i kommentarfeltene til ØP.

På redaksjonell plass har vi forsøkt å belyse skolesaken fra mange sider, ved å skrive om både ulemper og fordeler ved å ha færre skoler, lang skolevei eller gjøre endringer. Også vi har merket det voldsomme engasjementet fra hele Larvik i denne saken, med flere titalls debattinnlegg i uka.

Så håper jeg ikke ordfører og varaordfører mener at det er ØPs oppgave å argumentere for deres politikk. Det ansvaret ligger hos politikerne. *Flertallet i kommunen har en mulighet til å ta store grep i kommunestyret 10. desember. Velger de til slutt en annen vei, er det en billig unnskyldning å skylde på lokalavisa og kommentarfeltene. *

Ordføreren og varaordføreren mener vi bør ta virkeligheten i den kommunale økonomien inn over oss. Det er helt sant, men jeg har knapt sett noen som er uenige i at kommunen har store utfordringer med økonomien. Det folk derimot er uenige om er medisinen. Hvordan skal Larvik kommune håndtere de utfordringene man har?

Jeg ser ofte at folk som kjemper for et tilbud i nærområdet sitt, blir møtt av andre i kommentarfeltene som spør hva vedkommende vil legge ned isteden. Det er pussig. En innbygger i Larvik trenger selvsagt ikke å komme med inndekningsforslag når han eller hun vil spare skolen sin, slik representanter i kommunestyret må gjøre. Men det betyr ikke at de som kjemper for tilbudet sitt ikke forstår virkeligheten.

Så er det liten tvil om at måten skolesaken er blitt håndtert på mildt sagt har vært problematisk. Jeg minner om at det var et enstemmig kommunestyre som bestilte utredningen om skoler. Nå kan det ende i ingenting.

Kommunestyret har altså satt i gang en utredning som har pisket opp alle lokalsamfunn i hele kommunen, når flere politikere visste at de ikke kom til å ta noen grep uansett. Det er lett å forstå fortvilelsen og frustrasjonen hos de som engasjerer seg i skolen sin, og det er kanskje på tide at også deler av kommunestyret ser på sin egen håndtering av denne saken.

Hvorfor i alle dager stemte man for en langvarig og sikkert kostbar utredning når man reddet enkeltskoler før blekket på rapporten var tørt? Og det handler ikke om man er for eller imot å endre skolestrukturen, men hvordan man behandler alle lokalsamfunn i Larvik.

Jeg mener at kommentarfelt på sitt beste er en unik måte å kommunisere med politikere på. Det er demokrati i praksis og bør ikke være noen trussel. Så er det like selvfølgelig at debatten skjer i en anstendig tone, men jeg må ærlig innrømme at jeg har sett få eksempler på at debatten har sklidd ut.

Det er engasjement og til tider mye frustrasjon, naturlig nok, men sjeldent ufint. Så virker det opplagt at noe må gjøres med forholdet mellom folk og politikere, men like mye mellom enkelte politikere og administrasjonen i kommunen. Der virker tilliten fra noen folkevalgte om mulig enda mer tynnslitt.

Vi vil vise at det er hjelp å få

Du skal aldri undervurdere kraften av et folkeopprør