Trenger Larvik mer realisme og mindre lik og del?
Plus
«Larvik trenger mer Êrlighet. Mer realisme. Mindre symbolpolitikk, og mindre forestillinger om at alt kan vÊre som fÞr hvis vi bare protesterer hÞyt nok.»
Det skriver ordfĂžreren og varaordfĂžreren i et innlegg i ĂP denne helga. Under overskriften «Et varsku: Larvik trenger ledelse, ikke lik og del» tar Birgitte Gulla LĂžken og Gina Johnsen for seg kommentarfeltene og journalister.
«NÄr mediene belÞnner konflikt framfor nyanser, og politikere ikke orker Ä bli stÄende i stormen som fÞlger av tÞffe beslutninger, svekkes evnen til Ä styre kommunen gjennom krevende tider,» er budskapet.
VĂ„re to fremste folkevalgte mener det er pĂ„ tide at folk tar inn over seg virkeligheten. Samme helg kommer ogsĂ„ HĂžyre-politiker Morten Riis-Gjertsen pĂ„ banen. Han mener at ĂPs kommentator tar mannen og ikke ballen. Hvem han mener, kommer ikke fram, men jeg vil tro det dreier seg om kommentarfeltet, selv om han ikke viser til eksempler i innlegget sitt pĂ„ Facebook.
«Et varsku: Larvik trenger ledelse, ikke lik og del»
Vi skal selvsagt ha en anstendig debatt. Vi skal ikke slippe til personangrep, og jeg vil pĂ„stĂ„ at vi i ĂP er ganske harde i klypa nĂ„r det kommer til moderering. Vi sletter en del innlegg og noen fĂ„ ganger stenger vi ogsĂ„ folk ute av kommentarfeltene. Vi skal vĂŠre glade for at det er folkevalgte som tar pĂ„ seg oppgaven med Ă„ vĂŠre ombud for oss alle sammen, men sĂ„ vidt jeg kan se, er det veldig fĂ„ overtramp i kommentarfeltene til ĂP.
PÄ redaksjonell plass har vi forsÞkt Ä belyse skolesaken fra mange sider, ved Ä skrive om bÄde ulemper og fordeler ved Ä ha fÊrre skoler, lang skolevei eller gjÞre endringer. OgsÄ vi har merket det voldsomme engasjementet fra hele Larvik i denne saken, med flere titalls debattinnlegg i uka.
SĂ„ hĂ„per jeg ikke ordfĂžrer og varaordfĂžrer mener at det er ĂPs oppgave Ă„ argumentere for deres politikk. Det ansvaret ligger hos politikerne. *Flertallet i kommunen har en mulighet til Ă„ ta store grep i kommunestyret 10. desember. Velger de til slutt en annen vei, er det en billig unnskyldning Ă„ skylde pĂ„ lokalavisa og kommentarfeltene. *
OrdfÞreren og varaordfÞreren mener vi bÞr ta virkeligheten i den kommunale Þkonomien inn over oss. Det er helt sant, men jeg har knapt sett noen som er uenige i at kommunen har store utfordringer med Þkonomien. Det folk derimot er uenige om er medisinen. Hvordan skal Larvik kommune hÄndtere de utfordringene man har?
Jeg ser ofte at folk som kjemper for et tilbud i nÊromrÄdet sitt, blir mÞtt av andre i kommentarfeltene som spÞr hva vedkommende vil legge ned isteden. Det er pussig. En innbygger i Larvik trenger selvsagt ikke Ä komme med inndekningsforslag nÄr han eller hun vil spare skolen sin, slik representanter i kommunestyret mÄ gjÞre. Men det betyr ikke at de som kjemper for tilbudet sitt ikke forstÄr virkeligheten.
SÄ er det liten tvil om at mÄten skolesaken er blitt hÄndtert pÄ mildt sagt har vÊrt problematisk. Jeg minner om at det var et enstemmig kommunestyre som bestilte utredningen om skoler. NÄ kan det ende i ingenting.
Kommunestyret har altsÄ satt i gang en utredning som har pisket opp alle lokalsamfunn i hele kommunen, nÄr flere politikere visste at de ikke kom til Ä ta noen grep uansett. Det er lett Ä forstÄ fortvilelsen og frustrasjonen hos de som engasjerer seg i skolen sin, og det er kanskje pÄ tide at ogsÄ deler av kommunestyret ser pÄ sin egen hÄndtering av denne saken.
Hvorfor i alle dager stemte man for en langvarig og sikkert kostbar utredning nÄr man reddet enkeltskoler fÞr blekket pÄ rapporten var tÞrt? Og det handler ikke om man er for eller imot Ä endre skolestrukturen, men hvordan man behandler alle lokalsamfunn i Larvik.
Jeg mener at kommentarfelt pÄ sitt beste er en unik mÄte Ä kommunisere med politikere pÄ. Det er demokrati i praksis og bÞr ikke vÊre noen trussel. SÄ er det like selvfÞlgelig at debatten skjer i en anstendig tone, men jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg har sett fÄ eksempler pÄ at debatten har sklidd ut.
Det er engasjement og til tider mye frustrasjon, naturlig nok, men sjeldent ufint. SÄ virker det opplagt at noe mÄ gjÞres med forholdet mellom folk og politikere, men like mye mellom enkelte politikere og administrasjonen i kommunen. Der virker tilliten fra noen folkevalgte om mulig enda mer tynnslitt.
Vi vil vise at det er hjelp Ä fÄ
Du skal aldri undervurdere kraften av et folkeopprĂžr