Herold

– Nielsen sier tydelig at dette er en feil prioritering, og at man må finne penger til å videreføre ordningen. Det har hun helt rett i, skriver Øyvind Seljeseth.

Den foreslåtte nedleggelsen av de vandrende blodbankene i Alta, Vadsø og Berlevåg er et alvorlig feilgrep. Det er ikke bare et kutt i et velfungerende helsetilbud – det er en direkte svekkelse av beredskapen i Norges mest sårbare region. Når Helse Nord avvikler ordningen fra 1. august 2026, reduseres tilgangen på blod ved akutte hendelser fra fem steder til bare to i hele Finnmark. Det er dramatisk. Dette skjer samtidig som både regjeringen og Stortinget snakker varmt om å styrke beredskapen i nord. I praksis skjer det motsatte.

I Alta har ordningen vært en trygghet for både helsepersonell og befolkning. Koordinator Conny Graumann sier til Altaposten at de mener ordningen har reddet liv, og at befolkningen har stått i kø for å bli nødblodgivere. I løpet av tre år har blodbanken blitt aktivert 16 ganger, et tydelig bevis på at behovet ikke er teoretisk, men reelt. Når Helse Nord likevel legger ned, beskriver Graumann beslutningen som «ganske fryktelig» og «ganske uforståelig». Det er vanskelig å være uenig.

Prøveprosjektet med vandrende blodbank har vært i drift siden 2022 og Helse Nords egen evalueringsrapport konkluderer med at vandrende blodbank er «et trygt og godt tiltak» i kommuner langt fra nærmeste sykehus. Prosjektet har vært finansiert av prosjektmidler fra Helse Nord. Nå vil helseforetaket at kommunene skal dekke sin del av utgiftene. Utgifter Helse Nord beregner til om lag kr. 500.000,- pr. kommune pr. år, og evalueringsrapporten anbefaler å få på plass øremerket finansiering for å styrke blodberedskapen. Finansieringen skal dekke økt bemanning i blodbankene og midler til drift av vandrende blodbanker i kommunene.

Finnmarks stortingsrepresentant Monica Nielsen (Ap) har reagert kraftig på forslaget om nedleggelse av den vandrende blodbanken. Hun minner om at vi befinner oss i «totalberedskapsåret», der Norge skal styrke beredskapen i nord for kriser og andre hendelser. Likevel bygges tilbudet ned. Nielsen sier tydelig at dette er en feil prioritering, og at man må finne penger til å videreføre ordningen. Det har hun helt rett i.

Monica Nilsen (Ap) raser: – Vi må bygge opp, ikke ned

Men som stortingsrepresentant har hun også en mulighet – og et ansvar – som går lenger enn å kritisere Helse Nord. Tre av Finnmarks stortingsrepresentanter tilhører partier som nå skal forhandle om revidert statsbudsjett, og denne saken kan fort bli en test på om våre representanter har reell innflytelse når pengene skal fordeles.

En nedleggelse av de vandrende blodbankene svekker beredskapen, øker risikoen og undergraver tilliten til helsepolitikken i nord. Ordningen med vandrende blodbanker må sikres og utvides til flere kommuner. En øremerket bevilgning på kr. 500.000,- pr. kommune utgjør heller ikke det store innhogget i statsbudsjettet for å opprettholde og utvide «et trygt og godt tiltak». Dette er absolutt innenfor mulighetenes grense, og det kan skje i revidert statsbudsjett. Monica Nielsen (AP), Sigurd Rafaelsen (AP) og Siren Jenssen (MDG) har både plattformen og muligheten. Nå må de også bruke den.