Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

1. mai-feiringen er vel overstått. En fantastisk dag for store og små. Kongsberg viste seg, som vanlig, fra sin aller beste side: med korps, barnetog, kor og et yrende folkeliv.

I år kom imidlertid nasjonaldagen med en merkbar endring: FAU-ene fikk brått ansvar for sine skoler i 17. mai-toget. Behovet for tøffe kutt og innsparinger har nådd selve gjennomføringen av 17. mai-feiringen. Mange frivillige foreldre har dermed fått en kanskje ufrivillig realitetsorientering: Det krever både erfaring og kapasitet å holde orden på en stor gruppe barneskoleelever gjennom byen på en travel 17. mai-formiddag, omgitt av fløytende russ, tutende trompeter og ivrige tilskuere.

Foreldre gjør en imponerende innsats, og FAU-ene fortjener stor takk for å stille opp på kort varsel. Samtidig gir dette grunn til ettertanke. Det er svært forståelig at kommunedirektøren vurderer innsparinger der det ikke er et umiddelbart krav til pedagogisk kompetanse, og det har vært tverrpolitisk støtte til at det må gjøres mange vanskelige endringer i krevende økonomiske tider. Likevel sitter mange igjen med en bismak. For hva skjer med skolemiljøet, lærer – elev-relasjonen og det viktige fellesskapet når slike symboltunge dager overlates til foreldre alene? Hva betyr det for elevene å gå i toget uten læreren sin ved siden av seg? Og hvordan takler de mest sårbare elevene situasjonen? Mange lærere ønsker å delta, og å feire dagen sammen med sine elever. Men lærere er tross alt på jobb, og det er en selvfølge at de skal ha betalt for det ansvaret de bærer!

Kongsberg bør kanskje ta en vurdering på om 17. mai kun er en praktisk oppgave som skal løses rimeligst mulig, eller om den er en viktig del av skolens samfunnsoppdrag. Ønsker vi å bevare fellesskapet som dagen representerer, kan det hende vi også må være villige til å prioritere det i budsjettene. Kongsberg Ap foreslo i vårt budsjettforslag for 2026 å styrke oppvekstbudsjettet med 20 millioner. Hvorvidt det ville hatt noen innvirkning på 17.-mai-avviklingen hvis forslaget hadde blitt vedtatt, er vanskelig å si. Det er godt mulig at innsparingene for 17. mai hadde kommet uansett i et pressa kommunebudsjett. Men det vi må ha med oss er at når vi tar disse beslutningene er det også et valg vi gjør – både budsjettmessig og verdimessig. Blant disse «annerledesdagene» i skolen er kanskje 17. mai den mest samlende av dem alle, med stor symbolverdi. Da skal vi vite hva vi gjør og hvilke konsekvenser det får – og det handler om mer enn at «lærerne ikke får gå i tog» på 17. mai.