Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

I disse dager starter museumssesongen 2026 for fullt. De neste ukene og månedene skal våre 20 museer over hele Buskerud skinne, og i tråd med vår visjon håper vi å både begeistre og berike mange titalls tusen besøkende. Sammen med 60 fast ansatte og mange titalls sommervikarer byr vi på et tresifret antall arrangementer, aktiviteter og opplevelser – og lokal kulturarv.

Gjennom samfunnsoppdraget om å formidle og bevare Buskeruds kulturarv, skal vi ta vare på, dokumentere og formidle kulturarv på en relevant, inkluderende og identitetsskapende måte. Dette skal vi gjøre for dagens og framtidens generasjoner. Vi skal være aktuelle møteplasser for alle, som utfordrer og inspirerer til å bevare og se verdien av kulturarven.

Men museene våre er også beredskap. Totalberedskapsmeldingen fra 2025 slår fast at kultur og kulturarv har betydning for sivil motstandskraft: «En godt opplyst befolkning, med god tilgang på kunnskap om og forankring i egen kulturell identitet, vil ha bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sitt nærsamfunn i en krisetid. Dette kan være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise.»Ved å bruke museene aktivt styrkes og forsterkes den sivile motstandskraften.

I 2026 markerer vi i Norge Totalforsvarsåret. Her har kulturarven en viktig plass, blant annet gjennom Riksantikvarens koordinering av kulturberedskapen som en del av vår totalberedskap. Museene har en viktig rolle i årene fremover ved å bidra til å styrke samfunnet, til å bygge opp under vår evne til å være opplyst og kritisk tenkende – til å bygge et tryggere, sterkere og klokere samfunn. Det er kraft i kulturarven – den bygger fellesskap og identitet.

Museene er arenaer for kunnskap om vår egen kulturelle identitet. De formidler kunnskap om fortiden, gir et ekte og faktabasert bilde av nåtiden og et bedre grunnlag for å bygge fremtiden. Derfor driver vi i Buskerudmuseene med formidling, kunnskapsproduksjon og kunnskapsutvikling, forvaltning av store lokale og regionale kunst- og kulturhistoriske samlinger og sørger for at alle museer og kompetansentre har en tydelig identitet og profil.

De siste årene har vi restaurert Bakkestugu på Ål bygdamuseum, Folkemusikksenteret i Prestfoss, Tømmerrenna på Labromuseene og Theodor Kittelsens kunstnerhjem Lauvlia i Sigdal. Videre har vi sørget for at Krøderbanen hvert år kan frakte 15.000 glade passasjerer, at hageanlegget på Fossesholm Herregård nå utvikles til en nasjonal severdighet, at Portåsen hvert år avholder rundt 80 arrangementer for små og store, og at det blir avholdt tekstilkunstutstillinger på Dagali museum.

Barn og unge prioriteres høyt, og hvert år arrangerer vi flere titalls kulturhistoriske foredrag, undervisningsopplegg for mange tusen barn, samt en rekke aktivitetsbaserte opplegg for barn og unge – over hele Buskerud.

På museene våre feires bryllup, dåp, 17. mai og andre merkedager, og som arenaer for dialog, kritisk tenkning, samhold og inkludering er museene våre en relevant samfunnsaktør i Buskerud. Vi er også arenaer for mennesker som faller utenfor, og vi bidrar derfor til å øke innenforskapet.

Museene våre formidler og bevarer vår felles kulturarv, både samlinger, bygninger og tradisjonsbåren kunnskap som folkemusikk og folkedans. Museene våre tilbyr kunnskapsbasert fakta i en tid der vi stadig blir utfordret på hva som er sant. Og museene våre er viktige møteplasser for lokalbefolkningen over hele Buskerud, ikke minst barn og unge. Å ha tilgang til kulturarven på en sannferdig måte er en svært viktig rettighet som også bygger opp om demokratiet vårt. Alt dette bidrar til at museene i veldig stor grad oppleves å ha høy tillit. Ifølge innbyggerundersøkelsen 2026 har 86 % av befolkningen høy tillit til museene.

Velkommen til en ny museumssesong i Hallingdal, på Ringerike, i midt-fylket, Kongsberg, Drammen eller på Eikerbygdene!