Herold

I september 2019 var Lillehammer kommunes demensplan til politisk behandling, og planen ble vedtatt iverksatt. Planens overordnede mål er: «Å gjøre Lillehammer kommune til et demensvennlig samfunn som er åpent, inkluderende, og forebyggende.»

Det har vært jobbet godt med planen, og mange punkter er gjennomført, men vi er ikke i mål.

Meierigården har hatt, og har en framtredende og viktig rolle i dette arbeidet. I Meierigården er det samlet høy kompetanse på demenssykdommene, og på hvordan en best kan ivareta både personer med en demenssykdom, og pårørende.

Vi vil trekke fram et lavterskeltilbud som medvirker til at både den demenssyke og pårørende får en bedre hverdag, og et verdig liv – «Arbeidsgruppa».

Gruppa møtes fire ganger i uka, har arbeidsoppgaver ved bo- og servicesentrene så som emballasjehåndtering, hjelp i sansehagen, hjelp med utemøbler, m.m. Gruppa har en avtale med Maihaugen. Der jobber de med ved, rydder kvist, og holder tilvekst langs veiene på museumsområdet nede. I tillegg ferdes gruppa ute i skog og mark, snekrer, henger opp og følger opp fuglekasser. De sanker bær, og hva skogen ellers kan by på, i tillegg til å kose seg, og utvikle et fellesskap.

Gruppa ledes fra Meierigården, og mange frivillige deltar i gjennomføringen.

Deltakelse i «Arbeidsgruppa» gir livet mening for personene med en demenssykdom. De opplever mestring, og å være til nytte – «Endelig er jeg verdt noe igjen»:

De pårørende får et sårt trengt pusterom, og til sammen får begge parter en bedre hverdag som igjen medvirker til at tiden for å kunne bo hjemme lenger øker, og behovet for utvidede og flere helsetjenester bremses.

Et mål for Lillehammer kommune er «at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme».Da må det vel tilrettelegges for dette?

Vi mener at «Arbeidsgruppa» er et godt eksempel på riktig tenkning i så måte, og vi blir fulle av undring når vi blir kjent med at gruppa står i fare for å forsvinne i innsparingskarusellen. «Arbeidsgruppa» er også et tilbud som, med bakgrunn i gode resultater, er nominert til Demensprisen i Innlandet fylke i 2026, og som er en «het» kandidat til å få den. Prisen deles ut i september.

I den forbindelse kan vi ikke fri oss fra å tenke at det vi stille Lillehammer kommune i et dårlig lys dersom «Arbeidsgruppa» får prisen, og politikerne i Lillehammer velger å fjerne tilbudet.

Vi er innforstått med at Lillehammer kommune må spare penger, men er uenige i prioriteringene.

Pengesekken er det den er, men er det mulig å flytte penger framfor personer? Vi er kjent med at det er ledige stillingshjemler i kommunen der det ligger lønnsmidler. Går det an å omprioritere noen av disse?

Er det videre mulig å redusere bruken av konsulenter, og i større grad benytte seg av fagkunnskap og kompetanse som allerede finnes i kommunen?

Lillehammer demensformening er av den mening at kunnskap om demens bør opprioriteres både politisk, og i kommunen generelt. Vi vet at kunnskap etterspørres bla i hjemmetjenesten. Kan Meierigården utvikles til å bli et kompetansesenter ved at faglighet og kompetanse samles der og danner grunnlag for å utarbeide et opplæringstilbud for andre i kommunen? Som en tett samarbeidspartner til Meierigården, kan vi hjelpe til med det – helt gratis.

Vi mener ellers at å tenke annerledes, se muligheter framfor begrensninger, ville utvikling og samarbeid framfor konkurranse, og å utnytte faglighet og kompetanse som finnes i kommunen, vil gi positive resultater til beste for Lillehammersamfunnet, og gi innsparing på sikt.