Herold

Nå marsjeres det, synges og veives det, og hurraene ropes for alt det vi har bygd, alt som er vunnet, alt vi kaller vårtMen når toget går, står noen igjen på perrongen. Ikke fordi de ble glemt - de ble aldri spurtElva som mista sine kriker og kroker, den ble ikke spurt. Skogen som ble borte, den var ikke representert. Jerven på vidda klaga ikke. Åkerriksa, nesten borte, kan ikke møte til høringDet er demokratiet vårt, vår stolteste konstruksjon. Et menneskelig prosjekt med en blind flekkMed vakre ord sier Grunnloven - naturen skal bevares. Men naturen sjøl har ingen rettigheter. Den har bare ossDet forplikterFrihet uten ansvar er ikke frihet - det er bare makt. Ingen art har hatt mer makt over denne kloden enn ossDet kan utryddes. Det som har blitt til gjennom tusenvis og millioner av år kan ødelegges på en generasjonOg det skjer, stille og systematisk, mens flaggene heises, bollene bakes og isen spisesVi vet vi kan. Vi har alltid kunnet. Spørsmålet er det andre, det vanskeligere, det vi ennå ikke har hatt mot nok til å ta ansvar forDet finnes et demokrati vi ennå ikke har bygd, der vi ikke bare spør hva vil vi ha, men hva tåler verden. Hva trenger skogen? Hva skylder vi dem som ikke kan rope hurra?Det er ikke en fremmed tanke. Allemannsretten hviler på en gammel forståelse - den at naturen tilhører oss alle og at vi tilhører naturenEn tanke eldre enn GrunnlovenDen bor i språket, i stedsnavn og seterdrift, i den tause avtalen mellom fjell og folk, som har holdti generasjonerVi har bare slutta å lese denSå når hurraropene løfter seg i dag - senk stemmen et øyeblikkfor elva, for skogen, for artene som er borte, og de som ennå er her, men knapt nokDe er en del av det vi feirer. Og de vet det ikke. Bare vi vetGratulerer med dagen!