Herold

Villreinen i Rondane og Dovre trenger vårt fravær. Tilstanden er alvorlig, og da må vi gjøre noe mer enn i dag, for å bedre forholdene på sikt. Skal villreinene fortsatt ha en framtid i disse områdene, er det godt kjent at menneskets tilstedeværelse må vike.

Forvaltningsplanene for Rondane og Dovre nasjonalparker, kan være et nyttig verktøy for å reparere vilkåra til villreinen.

Nettopp derfor må vi klare å se utover våre egne turvaner og av og til førstevalg. Villreinen trenger store, sammenhengende områder med ro. Vi presser oss stadig nærmere, med hytter, biler, løyper, kraftkabler, ski, sykler, fjellsko, droner og annen aktivitet, i villreinens leveområder. Når det ikke er plass til oss og den i samme område, mener MDG at mennesket må gi plassen tilbake til dyrene. Villreinen har ikke mulighet eller forutsetninger for å velge mellom a og b på samme måte som oss, prioritere mellom ulike reiselivsdestinasjoner eller omrokere helgen eller sommerens turmål.

Når stier og løyper tas ut av kartene, når sykling begrenses eller blir forbudt i områder vi historisk forbinder med rekreasjon, eller når all organisert ferdsel blir søknadspliktig, er det lett å forstå at noen reagerer. Du er i godt selskap med andre som Lars Monsen og NRK. Prosjektet Monsen og nasjonalparkene har fått avslag på både søknad om og sin freidige klage på avslag, når de ville fly med drone i disse spektakulære områdene.

Fjellet betyr mye for folk flest. Meg selv inkludert.

Altfor ofte har naturen måttet vike for våre behov og ønsker. Nå er det på tide å gi villrein plassen den trenger og sikre dens framtid.

Som flokk har mennesket blitt vant til å tenke at all natur kan brukes for å dekke våre behov på våre premisser, eller at urørt natur er et uforløst potensial. Det går ikke lenger. 2020 skulle være tiåret der naturens behov kom først, det er på høy tid å vie for noen andre enkelte steder.

Dette betyr ikke at folk skal stenges ute av fjellet. Det betyr at ferdselen må ledes klokere, og at de mest sårbare områdene må skjermes bedre.

Samtidig må vi være ærlige om at dette også får konsekvenser for lokalsamfunnene og lokalt næringsliv.

Når aktivitet flyttes fra Spranget og ned mot Mysusæter, kan ikke staten bare peke på kartet og overlate regningen til kommuner, næringsliv og innbyggere. Villreinen er et nasjonalt ansvar. Da må også omstillingen finansieres nasjonalt.

Det må settes av penger til stedsutvikling, god tilrettelegging og løsninger som gjør at folk fortsatt kan bruke fjellet, og det på en måte som ikke skyver villreinen enda lenger unna.

Og så må reglene følges opp. Forbud mot ulovlig sykling, dronebruk og forstyrrende aktivitet hjelper lite hvis ingen passer på at reglene overholdes. Statens Naturoppsyn må få ressursene de trenger for å håndheve både kommende og eksisterende oppgaver.

Dette handler ikke om å gjøre naturen utilgjengelig. Det handler om å ta inn over seg at fri ferdsel også har en grense når den går ut over arter som allerede er presset til det ytterste.

Forvaltningsplanene Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har lagt ut på høring, er ikke perfekte og de løser ikke alt. Men de peker i riktig retning. De sier at villreinen fortjener reel beskyttelse og mer plass, de sier noe om tiltak vi mener bidrar for dette.