Herold

Tre ting må vi huske når vi diskuterer framtidens transportpolitikk: 1. Infrastruktur handler om trygghet. 2. Norge må samarbeide tettere med våre naboland. 3. Innlandet spiller en nøkkelrolle i Europas nye transport- og beredskapskart.

Krigen i Ukraina, mer ekstremvær og økende geopolitisk uro har gjort transport og beredskap til en del av samme diskusjon. Når jernbaner, veier eller energiforsyning settes ut av spill, rammer det ikke bare økonomien, det rammer hele samfunnet.

Derfor er det viktig at regjeringen nå gjør beredskap og en «motstandsdyktig transportsektor» til et nytt hovedmål i Nasjonal transportplan 2029–2040. Det er en erkjennelse av at vi må bygge et transportsystem som tåler både kriser, krig og klimaendringer. Samtidig vil bedre jernbaneforbindelser og sterkere koblinger mellom transportformene bidra til å redusere klimagassutslippene ved at mer gods og flere reiser kan flyttes fra vei til bane.

For Innlandet er dette svært konkret.

Vi ligger midt i en viktig nordisk og europeisk transportakse mellom øst og vest, nord og sør. Våre veier og jernbaner er ikke bare lokale forbindelser, de er en del av Europas sikkerhet og forsyningslinjer.

Derfor må Nasjonal transportplan også handle om forbindelser over landegrensene. Utviklingen av ScanMed-korridoren, (Scandinavian-Mediterranean Corridor) som er en av EUs ti prioriterte transportårer i det europeiske transportnettverket og strekker seg helt fra Skandinavia i nord til Middelhavet i sør, samt sterkere samarbeid med Sverige, blir viktig både for næringsliv, beredskap og militær mobilitet.

Tidligere europeisk sentralbanksjef, Mario Draghi, peker i sin rapport om Europas konkurransekraft på behovet for mer samarbeid og større investeringer i felles europeisk infrastruktur. Europa taper når land planlegger hver for seg.

Det gjelder også oss.

Ekstremværet «Hans» viste hvor sårbart transportsystemet vårt er når viktige forbindelser faller bort. Derfor trenger vi flere alternative ruter, sterkere jernbanesatsing og infrastruktur som tåler klimaendringer bedre enn i dag.

Det betyr mer robuste veier, bedre beredskap, flere alternative forbindelser og større evne til å håndtere kriser.

For meg handler dette om noe grunnleggende: Folk skal kjenne trygghet i hverdagen.

Trygghet for at ambulansen kommer fram. Trygghet for at bedriften får sendt varene sine. Trygghet for at vi har beredskap når kriser oppstår. Trygghet for at ungdom kan bo og jobbe i hele Innlandet også i framtida.

Derfor må vi løfte blikket når vi nå diskuterer framtidens transportpolitikk.

Det handler ikke bare om kilometer med vei eller minutter spart.

Det handler om hvordan vi bygger et sterkere, tryggere og mer sammenkoblet Norden i en tid der vi trenger hverandre mer enn på lenge.