Oliver (17): – Jeg fikk livet tilbake
Oliver (17) ble frisk fra livstruende lymfekreft på få dager. Ny behandling ga ham livet tilbake.
– Jeg fikk min første cellegiftkur på 13-årsdagen. Det ble starten på en lang og krevende behandling. Livet var snudd på hodet, og det var tøft å leve med uvissheten, sier Oliver Njåstad fra Austevoll i Vestland.
Han fikk diagnosen lymfekreft i 2022. Etter et år med behandling, ble han friskmeldt og gikk bare til kontroller de neste månedene. Høsten 2023 fikk han smerter i kneet og følte seg slapp, og det viste seg at han hadde fått et tilbakefall. Han fikk sterkere cellekurer, men ble bare verre.
– Jeg hadde enorme smerter, og fikk store doser med morfin. «Hva nå», tenkte jeg? Jeg fikk beskjed om at det gikk feil vei. Men så sa legene ved Haukeland universitetssjukehus at de skulle prøve noe nytt, nemlig behandlingen CAR-T.
Dette er en avansert form for immunterapi der pasientens egne immunceller genetisk endres i laboratoriet slik at de kan gjenkjenne og angripe kreftcellene mer effektivt.
I januar 2024 var Oliver på Rikshospitalet og fikk én dose intravenøst av den skreddersydde medisinen.
– Da var det bare å vente. Jeg fikk kraftige reaksjoner i kroppen, med høy feber og store smerter i betente svulster, men fikk beskjed om at det var et tegn på at medisinen virket. På den tiende dagen begynte smertene å avta, og jeg kunne belaste foten for første gang på mange måneder.
– For godt til å være sant
14 dager etter satt han på flyet hjem.
– Jeg var helt sjokkert, for jeg hadde mistet troen på at det skulle gå bra. Så ble alt snudd. Jeg fikk livet tilbake.
Behandlingen var fullført, kreften borte og Oliver friskmeldt.
– Det er for godt til å være sant. Nå lever jeg i beste velgående, har løpt halvmaraton og har det fint på alle måter. Det er et mirakel at jeg ikke har senskader.
Oliver har holdt foredrag om opplevelsen på Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund, hvor han er elev.
– Nå håper jeg at flere kan overleve og bli friske på kort tid og få livene sine tilbake.
Olivers far, stortingspolitiker Helge André Njåstad (Frp) mener at behandlingen sønnen fikk til slutt var helt fantastisk.
– Den var mye bedre enn all annen kreftbehandling han hadde fått, fordi den var så målrettet. Jeg synes det er utrolig bra hvis flere kan få den, og at man kan bruke den mer som en type førstebehandling i fremtiden.
Prestisjetung pris
Tirsdag tildeles professor Johanna Olweus Kong Olav Vs kreftforskningspris 2026 for sitt banebrytende arbeid innen immunterapi. Prisen deles ut av Kong Harald under en seremoni i Universitetets aula i Oslo.
Hun får prisen for å videreutvikle behandlingen Oliver fikk til å gjelde langt flere kreftpasienter.
Olweus er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Forskningen hennes har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet, og gir nytt håp til pasienter som i dag har få eller ingen behandlingsalternativer.
– Vi er rett og slett vanvittig stolte over å ha forskere av Johannas kaliber i Norge, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Generalsekretær i Kreftforeningen
Hun peker på at Olweus har hatt en helt spesiell rolle i utviklingen av nye behandlingsformer:
– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt frem til pasientbehandling.
Kan kurere 40 prosent
– Behandlingen vi utvikler er ikke skreddersydd for én enkelt pasient. I stedet angriper den mål som er felles for mange kreftpasienter, sier Olweus.
I dag brukes den avanserte CAR-T-behandlingen som Oliver fikk ved norske universitetssykehus. Den kan kurere rundt 40 prosent av pasienter som tidligere ikke hadde andre alternativer. Likevel har behandlingen klare begrensninger.
– CAR-T-cellebehandling fungerer bra på noen kreftformer, men ikke like bra på andre.
Utfordringen er at denne metoden i hovedsak retter seg mot mål på overflaten av kreftcellene, og det har vist seg vanskelig å finne gode behandlingsmål på utsiden av kreftceller i de aller fleste krefttyper.
Olweus og hennes forskergruppe jobber med en annen tilnærming:
– Forskjellen mellom behandlingen CAR-T og vår behandling, TCR-T, er at vi retter oss mot mål også inne i kreftcellene, og ikke bare utenpå. Over 90 prosent av cellens proteiner sitter på innsiden, og derfor gjør metoden at man har langt flere mål å velge blant.
Dette åpner for behandling av langt flere krefttyper, også solide svulster som i dag er vanskeligere å behandle med celleterapi.
– Kan låne immunforsvar fra friske
Ambisjonen er å utvikle denne typen behandling for kreftformer som for eksempel kreft i bukspyttkjertelen og prostataen.
– Nå blir det spennende å få testet ut den nye metoden på pasienter, sier Olweus.
Et av de viktigste gjennombruddene til Olweus’ forskningsgruppe er at de har vist at immunrespons mot kreft kan «hentes» fra friske givere.
– Vår gruppe har vist at det er mulig å utvikle effektiv immunterapi basert på immunresponser fra friske donorer. Ideen om at immunrespons mot kreft kan «lånes» fra friske personer, har siden blitt tatt i bruk internasjonalt.
Et annet gjennombrudd bygger på en observasjon fra hennes egen kliniske bakgrunn:
– Jeg lærte hvordan T-celler raskt kan avvise et transplantert organ. Det ga meg ideen om at den samme mekanismen kunne brukes til å få T-celler til å angripe kreft.
Ideen møtte motstand i starten, men den er i dag på vei inn i kliniske studier.
Kostnader en utfordring
CAR-T-behandling er blant de dyreste kreftbehandlingene som finnes, og koster flere millioner kroner per pasient
– Behandlingen er svært kostbar slik den utføres i dag. Men Oliver er et eksempel på at én enkelt behandling kan være kurativ.
Hun peker også på nye funn som kan endre dette:
– Nå har man ferske data som viser at behandlingen kan koste en brøkdel ved at man kan gjøre omprogrammeringen av cellene direkte hos pasienten i stedet for i et laboratorium.
Olweus understreker at prisen er et resultat av lagarbeid.
– Det er en fantastisk ære, og jeg er utrolig stolt og glad. Dette er en pris jeg deler med mange.
Olweus mener Norge har et ansvar for å utvikle slike behandlinger videre:
– Som et rikt land med god infrastruktur og et internasjonalt ledende fagmiljø innen immunterapi, har Norge et særlig ansvar for å omsette forskning til nye behandlingsmetoder, i stedet for å vente på at andre gjør det først.