Herold

Skolen i Sola kommune «fant» ikke igjen mobbingen Emely fortalte om hjemme.

Kort fortalt

• Foreldrene til Emely har saksøkt Sola kommune etter at hun tok sitt eget liv, etter foreldrenes mening som følge av mobbing.
• Skolen hevder de var oppmerksomme og laget aktivitetsplaner, og klarte ikke å oppdage den alvorlige mobbingen foreldrene meldte om.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Det var en voksende konflikt mellom skolen og foreldrene til Emely under mobbingen. Emely tok sitt eget liv i barneskolealder, bare 12 år gammel. Nå har foreldrene gått til sak mot Sola kommune. Foreldrene hevder at Sola kommune - ved sin uaktsomhet - er skyld i Emelys død.

Etter opplæringsloven er kommunen pliktig til å sikre et «trygt og godt» skolemiljø.

Rettssaken står om Emely skal bli trodd eller ikke, mener foreldrene, Monica og Bengt Frantzen. Og realiteten er at skolen trodde ikke på Emely. Det kom tydelig fram i retten mandag, gjennom vitneforklaringer.

Tidligere rektor Atle Tanum ved Dysjaland skule, der Emely gikk, sier skolen var ekstra oppmerksom overfor Emely.

Han viser til at skolen laget en rekke «aktivitetsplaner» for at Emely skulle ha det «trygt og godt» og aktivt observerte for å finne den mobbingen som Emely (via foreldrene) meldte fra om.

- Styrket vaktholdet

- Vi styrket vaktholdet i skolegården og jeg var ofte der ute selv. Det var episoder, og vi tok det gjerne med de involverte og deres foresatte med én gang. Men vi klarte ikke se en del av de vonde tingene som foreldrene fortalte om, sa Tanum i retten.

Tanum viser til at saken endte i noe han ikke hadde sett for seg, nemlig et selvmord. Men han gir tydelig uttrykk for selvmordet hadde vært vanskeligere å takle dersom skolen ikke hadde gjort «sitt» i mobbesaken. Han la imidlertid til at skolen ikke vet hva som har foregått på sosiale medier etter skoletid.

- Vi var ekstremt tett på, sier Tanum.

Han la til at Dysjaland startet med aktivitetsplaner fordi det ikke var «trygt og godt» for Emely på skolen. Og han mener, i motsetning til foreldrene, at Dysjaland skule hadde den kompetansen som skulle til for å takle mobbesaken.

Vanskelig å snakke om mobbing?

Det er mange som kan hjelpe. Snakk med noen.

På Helsenorge.no finner du oversikt over telefonnummer og chat-tjenester for barn og unge. Røde Kors har både chat og hjelpetelefon (800 333 21), det har også Mental Helse (116 123). Blå Kors har en egen Snakk om mobbing-chat, samme har Mental Helse Ungdom. Tjenestene er gratis og du kan være anonym.

Skolen din er plikta til å hjelpe deg hvis du opplever mobbing. Si ifra til kontaktlæreren din eller en annen voksen på skolen. Alle kommuner er pålagt å ha skolehelsetjeneste der du skal kunne få hjelp av en helsesykepleier eller andre helsearbeidere.

På Elevombudene.no finner du oversikt over mobbeombudene i de forskjellige fylkene, de kan også hjelpe deg.

Er det en akutt krise skal du ringe 113.

- Hadde kompetanse

- Det er ikke noen tvil om at Emely hadde det kjempevanskelig og følte seg utrygg, sa tidligere inspektør ved Dysjaland skule, Hege Byberg Klingsheim.

Hun bekreftet i sin forklaring at skolen var «tett på» Emely, men at de ikke fant den alvorlige mobbingen som foreldrene fortalte om, slik at det var vanskelig å ta opp mobbing med medelever «uten holdepunkter for å anklage».

Klingsheim er på det rene med at nettopp dette var grunnlaget for den økende mistilliten mot skolen fra foreldrenes side. De søkte etter hvert sin datter over på en ny skole.

Heftig meldlng

Foreldrenes avdokat, Svein Kjetil Svendsen, ville vite om inspektøren hadde seg fått med seg en melding til Emely, med budskap om å ta livet av seg.

Det bekreftet Hege Byberg Klingsheim.

- Man skal ikke få sånne meldinger. Jeg snakket med den aktuelle jenta, sa hun blant annet i retten.

- Emely kan ha opplevd at vi ikke trodde på henne, fastslo Hege Byberg Klingsheim i sin vitneforklaring.

- Hvilke konsekvenser tror du det får, ikke å bli trodd? ville foreldrenes advokat vite.

- Hun kom jo til oss med ting og trodde nok at hun ble trodd. Det gjaldt også ting hun ikke fortalte om hjemme.

- Konsekvenser? Malte Svendsen på.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

- Man kan jo miste tillit, sa Hege Byberg Klingsheim.

- Bekymret

Klingsheim forteller for øvrig at hun var veldig bekymret over Emely da hun viste tegn på spisevegring, og sier at hun da meldte fra til mor.

- Jeg var glad for at barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) fantes. Vi er ikke spesialister på helse, sa hun også.

Klingsberg forteller at BUP aldri kom på møte med skolen.

En som ikke er imponert over skolens innsats, er vitnet Marie-Lisbet Amundsen. Hun er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Blant annet reagerer hun på at det fra skolen står skrevet at det stadig går bedre med Emely, samtidig som BUP og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sier det motsatte, nemlig at det går dårlig.

Emely ble diagnostisert med en såkalt «impressiv språkforstyrrelse». Seinere fikk hun også diagnosene depresjon og spisevegring.