Herold

I det stille pågår intense forhandlinger om Grønlands fremtid. USA ønsker større kontroll, og politikere på Grønland frykter nå å bli overkjørt.

I flere måneder har amerikanske, danske og grønlandske forhandlere møttes bak lukkede dører i Washington for å diskutere Grønlands framtid.

Målet har vært å få Trump til å tone ned truslene om å ta kontroll over Grønland, og dempe en konflikt som risikerer å splitte Nato.

Mens USA fortsetter å presse på for mer militær tilstedeværelse på øya - frykter lokale politikere en maktkamp mellom Washington og Moskva, ifølge New York Times.

Peker på datoer

Tidligere utenriksminister og parlamentsmedlem Vivian Motzfeldt er en av de avisa har snakket med.

Hun frykter at det kan det bety trøbbel for Grønland dersom krigene i Iran og Ukraina tar slutt i nær fremtid.

Hun tror Trump da vil kunne vende tilbake til sin drøm om å ta øya, samtidig som Russland igjen retter blikket mot Arktis - et område som lenge har vært strategisk viktig for Moskva.

- De kommer fra begge sider, sier hun.

Motzfeldt og flere andre grønlandske politikere forteller at de har merket 14. juni (presidentens bursdag) og 4. juli (USAs nasjonaldag) i kalenderen.

- Hvis han (Trump, journ.anm.) vil virkeliggjøre politikken sin om å «make America great again», kan han finne på å bruke slike dager til nettopp det, sier hun til avisa.

- Føles ikke rettferdig

Ifølge kilder i både Washington, København og Nuuk har amerikanerne nå kommet med et forslag som gir USA mer tilstedeværelse på den arktiske øya.

Pentagon ønsker å opprette flere baser og støttepunkt for spesialstyrker i sør, og har sendt marineoffiserer til Narsarsuaq for å inspisere havner og flyplassanlegg fra andre verdenskrig.

Ifølge New York Times opplever grønlandske ledere at de blir presset til å gi etter på flere punkter - uten å ha særlig forhandlingsmakt.

- Ingenting av dette føles rettferdig, sier Pipaluk Lynge, leder for Grønlands utenrikskomité.

- Det føles som alt eller ingenting. Det beste utfallet er egentlig bare å slippe å bli invadert eller kontrollert.

Flere kilder sier at Washington også ønsker innsyns‑ og vetorett i store infrastruktur‑ og industriprosjekter for å hindre kinesisk og russisk innflytelse på øya.

Kildene hevder man nå drøfter et system der København skal stå for sikkerhetsvurdering av utenlandske investorer - med amerikansk innflytelse.

Ifølge analytikere kan resultatet bli at Danmark i praksis får mer makt over Grønland, ikke mindre.

- Hvis amerikanerne får alt de ber om, vil vi aldri oppnå reell uavhengighet, sier parlamentsmedlem Justus Hansen til avisa.

Motsetter seg forslag

Kilder med kjennskap til forhandlingene sier at Danmark og Grønland motsetter seg at USA skal ha vetorett i store investeringsprosjekter.

De mener det vil være et klart brudd på Grønlands suverenitet.

Statsminister Jens‑Frederik Nielsen sier han ikke kan gå i detaljer om forhandlingene, men understreker at det må være Grønland som tar den endelige beslutningen om hvilke land øya skal gjøre forretninger med.

I kontoret sitt i Nuuk fremstår han tydelig frustrert, ifølge avisa.

- Vi ønsker å få en slutt på dette, sier Nielsen.

- Situasjonen er rett og slett veldig merkelig, legger han til.