Herold

Det kriminelle landskapet er endret - og endres raskt, ifølge politiet. Personer tett på miljøet beskriver en «ekstrem gangsterkultur».

I 2006 toppet gjengkrigen i Oslo seg da «B-gjengen» og «Young Guns» løsnet skudd på Aker Brygge. Det ble startskuddet for Oslo-politiets gjengprosjekt.

Nå, 20 år seinere, er det ifølge politiet 120 kriminelle nettverk som opererer i hovedstaden.

- Da jeg var aktiv som gjengmedlem på 2000-tallet, var det tydelige hierarkiske oppbygde gjenger gjennom tiår, med tydelige lederskikkelser og klare inndelte nettverk - med tilhørende områder. Det var «Young Guns», «B- gjengen», «Furuset Bad Boys», for å nevne noen. Politiets jobb vil jeg beskrive som «enklere» i den forstand at det fremsto mer tydelig hvilke aktører som tilhørte hvilken gjeng, sier Mikael Niaz Ali.

Han er tidligere «Young Guns»-medlem, og jobber nå med forebygging. Han kjenner godt til utviklingen som har vært i det kriminelle miljøet.

Ali beskriver politiets gjengprosjekt den gangen som vellykket, men mener de gjorde én feil.

- Politiledelsen gikk ut og erklærte seier over gjengene, og det endte slik det dessverre alltid gjør. Det gjøres kortsiktig innsats i stedet for å sette av midler og personell til langsiktig arbeid. Gjengprosjektet hadde en knallstart og det fungerte så til de grader. Så ble det erklært seier og ikke en prioritet lenger.

- Ganske ekstremt

I dag er strukturene i de kriminelle miljøene mye mer løst sammensatt enn den gang.

Da politiet la ned gjengprosjektet i 2011, ga det gjengene et pusterom og muligheten til å omstrukturere, mener Ali.

- Bitre rivaliserende fiender ble «venner». Samarbeidspartnere. Det ble inngått avtaler på tvers mellom gjengene om fred. Dette gjorde landskapet svært dynamisk og det krevde mer av politiet for å holde oversikt og følge både nettverkene og konfliktlinjene, sier han.

Det har over tid bidratt til det bildet vi ser i dag, påpeker han. Flere av de gamle gjengene opererer fortsatt, samtidig som det kommer nye ungdomsgjenger til.

Disse er ifølge Ali mer territorielle og de kriger med hverandre, bydel for bydel.

- Det vi ser nå er en mer kaotisk voldskultur som oppstår mellom ungdom. Bydel mot bydel. Postnummer brukes som et fryktsymbol. Det avtales slåsskamper på sosiale medier. Mange hendelser er knyttet til t-banen. Om du er fra Mortensrud og reiser til Furuset, kan du risikere å få bank. Det er ganske ekstremt, sier Ali.

- Endres raskt

Av de 120 kriminelle nettverkene opererer 50 av dem med narkotika, vold og våpen, opplyser Kenneth Wilberg til Dagbladet.

Han er leder for etterretningsseksjonen ved Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo-politiet.

Wilberg ønsker ikke å bryte ned tallene ytterligere.

Dagbladet er kjent med flere kriminelle gjenger i hovedstaden, blant dem gjengen «313» som holder til på Tøyen og Grønland, tidligere «Young Bloods» - som nå er delt i to fraksjoner på Mortensrud og Holmlia og «Comanches MC» - tidligere Satudarah - på Vestli, der flere med tilknytning til nettverket nylig er domfelt og siktet for alvorlig voldskriminalitet.

- Det vi kan si er at 90- og tidlig 2000-tallet var preget av tydelige gjengstrukturer preget av lojalitet, samhold og ære. I dag er bildet noe annerledes.

Wilberg forklarer at landskapet blant kriminelle ikke er like strukturert som tidligere, men mer fragmentert og komplekst.

- Det er fortsatt tydelig inndelte nettverk i dag, men vi har også en rekke mer løst sammensatte strukturer, og også en rekke kriminelle enkeltaktører som samarbeider på tvers av både nettverk og andre enkeltaktører. Dette gjør landskapet svært dynamisk, og nettverks- og samarbeidskonstellasjoner endres raskt, noe som gjør at det krever mer av politiet for å holde oversikt og følge både nettverkene og konfliktlinjer, sier han.

Gangsterkultur

Tidligere stortingspolitiker og nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler, følger det kriminelle miljøet i Oslo tett.

- Det er mye som rører seg nå, sier han.

Han peker på to momenter han mener har endret bildet:

- Det er en gangsterkultur hvor det ikke er noen sperrer for å angripe familie, være mange mot én, og hvor sosiale medier brukes for å ydmyke sine ofre. «Gangsterdrill» og voldsdyrkende musikkvideoer er nytt i gjengmiljøet i Oslo. Det andre er bruken av barnesoldater i de kjente konfliktene mellom voksne gjengmiljøer, sier han.

I tillegg rekrutteres barn og unge inn i kriminalitet, og nye grupperinger dukker stadig opp flere steder i byen.

- De ungdomskriminelle gruppene står mye sterkere nå enn før. De er territorielle og mer voldelige. De er preget av en gangsterkultur, mens de eldre gjengstrukturene er mer preget av en æreskultur. De brukte ikke barn eller gikk mot familiemedlemmer. De utførte voldshandlinger selv. Det var en kodeks som gjorde at det ikke tok helt av. De unge gruppene har ikke denne kodeksen.

Ydmykes i sosiale medier

Bøhler trekker fram:

- Vi ser stadig tilfeller der mange angriper én i flokk, sparker og slår mens han ligger nede - mens volden og krenkelsene filmes og spres i miljøet, også på sosiale medier.

Det har det siste året vært flere alvorlige hendelser som kan knyttes til voldsoppdrag. Seinest i rekken er Økern-drapet, der politiet mener to tenåringer fra Sverige har tatt på seg oppdraget på bestilling.

Den avdøde mannen kan knyttes til «Comanches MC».

At barn, både i Norge og Sverige brukes til voldsoppdag, skaper usikkerhet i miljøene, mener Bøhler.

- Det blir helt umulig å ha oversikt over hvem som skal ta deg, og når de kommer. De frykter at de når som helst kan møte et barn på gata som trekker fram en pistol. De mister kontrollen, sier han.