Herold

Da årets jordbruksavtale ble presentert lørdag formiddag, var det én ting som preget partene: Den uforbeholdne gleden og lettelsen fra bondeorganisasjonene og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap). I tidligere oppgjør har det ofte oppstått splittelse mellom organisasjonene, denne gangen står Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag samlet i sin hyllest av resultatet.

Reaksjonene vitner om at regjeringa har lyttet og innfridd på de viktigste punktene. Småbrukarlagets leder Tor Jacob Solberg beskriver det som en enorm seier at bønder nå vil kunne få en inntekt på nivå med andre yrkesgrupper neste år. Mens leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag kalte avtalen en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp.

Gleden gjenspeiles også lokalt her i Trøndelag. Fylkesleder Annette Brede sier at hun er utrolig letta over at inntektsgapet nå planlegges tettet innen 2027.

Det betyr at regjeringas vilje til å bevege seg i forhandlingene har betydd enormt mye for bøndene. Samtidig forplikter årets oppgjør regjeringa i årene som kommer, hvis målene om både selvforsyning og inntekt skal vedvare ut over neste år.

I tillegg til at inntektsgapet tettes, er en av de største seirene til bondeorganisasjonene en velferdsreform som knyttes til svangerskap og fødsel. Fjerningen av den forhatte samordningsregelen, som svært mange har kjempet for, gjør at nybakte foreldre i landbruket kan motta foreldrepenger fra NAV og samtidig beholde avløsertilskuddet. Det gir bøndene en reell mulighet til å få økonomisk hjelp i småbarnsfasen. Det er en stor opptur for landbruket, selv om det egentlig skulle bare mangle.

Etter det som beskrives som harde forhandlinger, la regjeringa 460 millioner kroner på toppen av statens opprinnelige tilbud. Det resulterte i en totalramme på 3,66 milliarder kroner. Noe som skal gi rom for et sårt etterlengtet løft for de med svakest økonomi i landbruket, særlig bønder som driver med sau og ammeku. Det er svært viktig for Trøndelag, ettersom det er snakk om produsenter som gjør gras og utmarksbeite om til mat. Det er helt essensielt for å utnytte Norges unike naturressurser.

Også landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) deler bondeorganisasjonenes glede og uttrykker stor lettelse over at partene samlet seg om en felles retning. I en urolig tid internasjonalt har regjeringa lagt fram en avtale som ikke bare feires av bøndene, men som også skal bygge stein på stein mot målet om at Norge skal bli 50 prosent selvforsynt innen 2030. Årets enighet skal legge til rette for det, selv om det fortsatt er langt igjen dit, og krever at regjeringa fortsetter i samme baner i oppgjørene de neste årene.

Når landbruket og staten i fellesskap jubler over en avtale, er det også et tydelig bevis på godt politisk håndverk. Men ikke bare det. Dette kan bli et historisk vendepunkt for landbruket som sikrer maten på bordet til oss alle. Hvis framtidige regjeringer følger opp, vel og merke.

Det viktigste i denne omgang er imidlertid at landbruket har fått igjen troa på framtida.