Herold

Det kom litt brått på.

Tromsø er europeisk ungdomshovedstad i år, en status som kommunens 17. maikomité som seg hør og bør markerte ved å invitere en ung 17. maitaler. Et av hennes gode poenger var betydninga av å engasjere seg og påvirke framtida. Deretter annonserte komiteens leder at han hadde en gave til byen, en ny tromsøsang. For undertegnede, og jeg vet jeg har flere med meg, vil det ikke være et stort savn at den snart hundre år gamle Tromsøsangen havner i sanghistorieboka. Melodien inviterer ikke til allsang på torget, og det er nok ikke mange som kan så mye som første vers.

Den sangen som 17. maikomiteen, eller kanskje bare komiteens leder, på vegne av hele byen nå synes å ha bestemt skal være den nye tromsøsangen, heter Nordens Paris. Det er ikke sangen i seg selv jeg vil mene noe om her, så den skal jeg ikke kommentere.

Nordlys-video: Folkets dom over den nye Tromsøsangen

Derimot har jegmeninger, eller i alle fall spørsmål, om måten byen får sin nye bysang på, omtalt fra scenen som en gave og en historisk begivenhet. Slik det ble fremstilt fra 17. maikomiteens leder, synes uhyre få å ha vært involvert i beslutningen. Det var litt uklart for meg, faktisk, om hele komiteen var med på avgjørelsen eller om bare lederen står bak.

Jeg beklagerhvis jeg sårer den glade giver, men jeg stusser veldig over måten en har kommet fram til beslutningen. Mener vi som er innbyggere i denne byen at det er slik det skal være? Er dette egentlig noe 17. maikomiteen, eller dens leder, kan bestemme? Mener vi dette er en sang som formidler byens sjel og identitet? Vil vi synge den, eller høre den, på torget de neste hundre årene? Er det en god sang? Er det en god allsang, ikke minst, og en sang som skolene kan øve inn med elevene som en del av forberedelsene til nasjonaldagen? Har 17. maikomiteen spurt ungdommene, som jo er de som skal leve lengst med bysangen, hva de mener, i det europeiske ungdomshovedstadsåret? Kunne valget av bysang ha foregått på en annen måte, for eksempel ved en form for konkurranse?

På disse spørsmålene finnes det utvilsomt mange svar, men ingen av byens borgere har, så vidt jeg vet, hatt anledning til å ytre seg før den historiske begivenheten utspilte seg. Jeg snakket med flere av byens borgere i løpet av nasjonaldagen som undret seg over måten de hadde fått denne gaven på.

Byen, unge, gamleog de som er imellom, må kanskje få lov til å være med på å finne ut hva vi vil ha som Tromsø bys offisielle bysang. Det kom litt brått på, dette her; vi visste jo ikke at Tromsøsangen skulle pensjoneres. Hadde vi fått beskjed om det, hadde muligens flere meldt seg med så vel forslag som synspunkter i forkant av demokratiets festdag.

PS: Kanskjejeg misforsto? Kanskje Nordens Paris bare var et forslag til ny bysang, og at den tida som gjenstår før Tromsøsangen fyller hundre kan brukes til å lytte til byen før avgjørelsen blir tatt?