Herold

Tenk deg at du har en så stor blødning at du holder på å blø i hjel.

Du befinner deglangt fra nærmeste sykehus. Det er et redningshelikopter på vei, men det vil ta tid, og annen luftambulanse kan ikke fly på grunn av dårlig vær. Den lokale legevakta og ambulansetjenesten har gjort en fenomenal innsats for å stoppe blødningen, men du har allerede mistet mye blod, og kroppen nærmer seg sjokk. Å kjøre deg til sykehus i en ambulanse vil ta flere timer, og det er ikke sikkert du overlever turen uten å få blod først. Men utenfor sykehus er det bare luftambulansetjenesten som har blod med se*g.*

Bortsett frai tre kommuner i Finnmark, hvor legevakten har mulighet til å gi deg blod fra forhåndsklarerte nødblodgivere. Dette heter vandrende blodbanker.

Når du, eller noen hos deg, ringer 1-1-3 og forklarer at du har en veldig stor blødning, eller beskriver en situasjon som gir mistanke om indre blødninger, vil legevakta i Alta, Vadsø eller Berlevåg kalle inn sin vandrende blodbank. Da går det ut en alarm til nødblodgivere og nødblodtappere, som kommer inn til legevakta og sørger for at blodet blir klart til å gi til deg. Det tar i underkant av 30 minutter fra varslet går ut, til den første posen med blod er klar. Dette kan fort være forskjellen på liv og død.

For disse kommunene i Finnmark har dette frem til høsten 2025 vært et prosjekt i regi av Helse Nord, UNN Tromsø, Finnmarkssykehuset, Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod) og de aktuelle kommunene. Prosjektet ble gitt i oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartmentet til Helse Nord i 2021. Men etter at Helse Nord leverte sin rapport har det vært stille fra departementets side. Den statlige finansieringen har tatt slutt, og nå legger Helse Nord ned de vandrende blodbankene for å prioritere blodberedskapen inne på sykehusene. Dette til tross for at pasienter i distriktene kan gå tom for blod lenge før de når nærmeste sykehus.

Samtidig tilspisserden sikkerhetspolitiske situasjonen seg i hele verden, og spesielt i Finnmark, bare et lite steinkast fra den russiske grensen.

Norge har ikke nok blod til å håndtere en angrepskrig som den Russland har ført i Ukraina de siste 4 årene. Selv i fredstid kan sykehusene ha behov for å sende blodprodukter mellom seg, fordi en pasient med store blødninger kan trenge mange liter med blod på en gang. Men det tar tid. På Haukeland universitetssjukehus har de løst denne utfordringen med å opprette et system for nødtapping av blodgivere som kan aktiveres ved beredskapshendelser. De har også vandrende blodbank! Det samme har Longyearbyen sykehus.

I totalberedskapsåret2026 planlegger Norge for at vi i verste fall kan bli utsatt for en angrepskrig på linje med det Ukraina opplever. Det krever en betydelig blodberedskap. Likevel er det kroken på døra for de vandrende blodbankene fra 1. august 2026. Da vil alle pasienter med store blødninger i Finnmark igjen bli absolutt avhengig av medbrakt blod fra luftambulansen.

Dette er ikkegodt nok. Vi ber derfor om at det bevilges statlig finansiering til de vandrende blodbankene, og at det på sikt rulles ut til distrikter og sykehus i hele Norge.