Herold

Regjeringen bør utpeke en ny leder for HRS nå som åremålet til Jon Halvorsen går ut.

«Krig er et helvete». «Krig er grusomhet». To sitater fra mennesker kjent for sin brutale krigføring; nordstatsgeneral William Sherman og USAs forsvarsminister under Vietnamkrigen Robert McNamara. Begge sitater inngår i et forsvar for bruken av brutale metoder; de forkorter krigen og korte kriger er bedre enn lange. For uansett hva du gjør kan du «ikke forfine» krigens grusomhet.

Man kan mene hva man vil om sitatene og deres opphavsmenn, men de gir en viktig innsikt i krigens dynamikk; krig vil totalt endre måten vi tenker og opptrer på. Det betyr ikke at alle det sivile samfunns tenkemåter og strukturer settes til side, men vi kan ikke fortsette som om det ikke var krig.

Jeg kan ikke alene ta ansvaret for beredskapen

Dette er på mange måter kjernepunktet i konflikten mellom Forsvaret og Hovedredningssentralen (HRS) etter en utredning fra sistnevnte som anbefaler et sterkere skille mellom HRS sine sivile og militære oppgaver. Det for å unngå at redningshelikoptre blir legitime, militære mål under en krig.

Utredningen inneholder en relativt lang drøfting av hvordan folkeretten styrer hva som er lovlig og ulovlig krigføring. Mer spesifikt hva som skal til for å hindre at redningshelikoptre blir lovlige, militære mål. Utredningens løsning er i stor grad å fristille HRS fra de militære oppgavene; i bunn og grunn at HRS skal kunne fortsette som om det ikke var krig.

STEIN SNEVE, bio

Jeg er ingen folkerettsekspert, men dette høres unektelig merkelig ut. Cecilie Hellestveit*er*folkerettsekspert, til like en våre fremste. Hun går enda lengre. I et innlegg i VG skriver hun at ideen om at våre redningshelikoptre ved krig skal fortsette å tjene sivilsamfunnet nærmest som om krigen ikke var her, «er den reneste fantasiforestilling».

Overfor Russland må vi evne å ha to tanker i hodet samtidig

Overfor AN feller hun en knusende dom over de vurderinger som ligger til grunn for rapporten: Den folkerettslige delen hadde strøket på bachelor i folkerett hos meg, sier Hellesteveit som er førsteamanuensis ved NTNU. Og i sitt innlegg i VG konkludere hun med at HRS enten har «misforstått reglene i krig, eller sine oppgaver».

Da er vi tilbake ved hva krig gjør med et samfunn; den gjør det absurd å ville fortsette akkurat som før. Får HRS viljen sin vil det ifølge Hellesvik medføre at redningshelikoptrene vil kunne brukes til å «redde slagpasient Olga på 82», men ikke til å «hente ut vernepliktige Gyda på 19, skadet etter å ha blitt sendt ut i kamp for landet». De fleste vil innse absurditeten i det.

Skal HRS sitt opplegg fungere betyr det i realiteten at Norge må opprette to, parallelle redningstjenester; en sivil og en militær. En ting er at det vil bli ekstremt kostbart, en annen at dette skillet uansett ikke vil overleve et krigsutbrudd. Eller ser man for seg at «sivile» helikoptre skal stå ubenyttet, mens norske soldater dør av skader de kunne overlevd om de fikk medisinsk hjelp?

På tide å skyte ned dronene?

Dette er selvfølgelig «den reneste fantasiforestilling». Og skulle et «sivilt» helikopter brukes for å hente ut sårede soldater vil det, uansett hvordan HRS er organisert være et lovlig, militært mål. For det å hente ut skadde soldater fra fronten likestilles med en krigshandling og kan møtes med nedskyting av helikoptrene uten å bryte folkeretten.

Man kan spørre seg hvordan det er mulig å bomme så totalt på folkeretten som HRS her gjør. En årsak er åpenbart at Forsvaret i svært liten grad har vært involvert i arbeidet med rapporten. Det har HRS i ettertid innrømmet, etter først å ha hevdet at de hadde jobbet tett opp mot Forsvaret og Forsvarets høgskole (FHS).

En av dem som ifølge HRS var involvert er professor i krigens folkerett ved FHS Camilla Guldahl Cooper. Ifølge henne har hun kun «diskutert problemstillingen» med HRS under en konferanse, men aldri sett noe utkast til, eller gitt skriftlige innspill til rapporten. En prat i forbifarten er altså det HRS opprinnelig kalte et tett samarbeid med Forsvaret.

Se oftere mot nord - og ikke bare med våpen

Hva ligger da bak HRS sitt behov for å legge fram rapporten? Leser man den blir det ganske åpenbart: Dette handler om det som skjer i dag, ikke det som kan skje i en krig. Dagens sivile ledelse ønsker å fjerne Forsvaret fra ledelsen av HRS. Rapporten sier det rett ut i sin beskrivelse av ønsket framtid: «Dagens representasjon fra Forsvaret og Heimevernet inngår ikke i redningsledelsen».

Dette er altså i bunn og grunn en ren maktkamp der ledelsen ved HRS ønsker å skaffe seg selv mer makt og Forsvaret mindre. Det er forståelig at det skaper reaksjoner i Forsvaret; makt slå tilbake når den utfordres av annen makt. Men dette dreier seg uansett om et felt som er alt for viktig til å gjøres til en arena for kamp om makt og prestisje.

HRS er en ekstremt viktig del av det norske totalforsvaret. Det igjen avhenger av et godt samarbeid mellom sivil og militær beredskap. Våre redningshelikoptre har til nå vært et av de mest vellykkede eksemplene på et slik samarbeid. Med militær trente piloter som redder sivile liv.

Norge må balansere pengebruken mellom militær og sivil beredskap

Å bryte denne koblingen ved å gjøre HRS rent sivilt er særdeles lite klokt. Ikke bare om en krig skulle bryte ut, det svekker også dagene beredskap ved at en slik løsning vil kreve oppbygging av en egen militær redningstjeneste. Det kan vi selvfølgelig ikke vente med til krigen bryter ut, og dette vil bli ekstremt dyrt.

Regjeringen skal i løpet av kort tid utpeke ny sjef for HRS. En av mulighetene er å forlenge åremålet til dagens sjef Jon Halvorsen. Han kritiseres allerede hardt på grunn av manglende nærvær i Bodø og det er kommet et varsel om dårlig ledelse ved HRS fra legene som jobber på redningshelikoptrene. Halvorsen kunne nok overlevd begge deler, men ikke denne rapporten.

Når fisk ikke er mat

Den bidrar nemlig til å undergrave totalforsvaret, åpenbart motivert av et ønske om å gi lederne i HRS mer makt. Skulle regjeringen da velge å videreføre åremålet til mannen med ansvar for rapporten vil den politiske kritikken bli brutal. Det bør regjeringen ha all interesse av å unngå, for en politisk krig han innimellom være helvetes grusom, den også.