Kan man sprekke av stolthet?
Plus
Som forelder er man jo alltid stolt av egne barn. Men pÄ 17. mai brer stoltheten seg litt ekstra nÄr man ser den unge korpsmusikanten stÄ foran speilet fÞr frokost og rette pÄ slips og medaljer.
Rake i ryggen, med nypussede sko og slÞyfer i rÞdt, hvitt og blÄtt. Sammen med trommekorpset gir de beboerne pÄ Namsos Helsehus bÄde nasjonalsangen og ekte 17. mai-stemning. Da blir man enda litt stoltere.
Veninner og kompiserer pyntet i bunad, dress og fine kjoler, men det er her de vil vĂŠre. Fremst i toget. I rĂžd uniform. Og da vokser stoltheten enda mer.
Russen kaster russekort rundt seg pÄ alle kanter, men barna i korpset holder stÞ kurs og lar seg ikke distrahere. For de er pÄ jobb. Man kan tenke at det ikke er sÄ vanskelig, men det krever faktisk en hel del for en tredjeklassing Ä motstÄ de fargerike kortene som ligger strÞdd pÄ bakken. Stolt
Etter barnetoget reiserklassekamerater videre til arrangement pĂ„ skolene. De spiser kaker og is, og gĂ„r pĂ„ stylter. Ikke korpset â de skal videre. I Ă„r gikk turen til Skage. Der har de ikke eget korps, og da er det klart vĂ„re ungdommer stiller opp. Det blir man stolt av!
Og enda stoltereblir man nĂ„r man ser hvor mye det betyr for barna ved Hunn skole Ă„ fĂ„ korpsmusikk i toget sitt. Og hvor glade folk langs veien er, der de stĂ„r med flagg og roper hurra nĂ„r korpset marsjerer forbi. VĂ„reunger bidrar til denne gleden â forelĂžpig uten bĂ„de is og kake.
Og nÄr himmelen Äpner seg og regnet bÞtter ned, biter musikantene tennene sammen og marsjerer videre. De eneste som ikke sÞker ly for regnet. Uten paraply. Uten publikum langs sidene. Uten barn, hurrarop og flagg bak seg. Bare korps i plaskregn. VÄt inn til beinet. Med blikket festet rett fram.
SĂ„ kan manspĂžrre seg om det er mulig Ă„ sprekke av stolthet? Det er det! For bare timer senere er de klare igjen â i vĂ„te uniformer og sko med svamper til sĂ„ler. Klare for finale og borgertog. Litt slitne, men med smil som strĂ„ler om kapp med den etterlengtede sola.
Og der gÄr de i dagens tredje tog, pÄ Namdalens stÞrste scene. Fremdeles rake i ryggen. Ja vil elsker pÄ festplassen - siste innspurt sammen med forbilder i Namsos musikkorps og Veterankorpset. Endelig is! Og det som er igjen av russekort.
Tusen takk tilalle musikanter i Namsos barne- og ungdomskorps for den formidable innsatsen dere legger ned pÄ 17. mai. Vi foreldre kan ikke annet enn Ä ta av oss hatten og bÞye oss i stÞvet for dere. Dere betyr sÄ mye for sÄ mange. Snakk om Ä vÊre stolt!
OgsĂ„ flaggbĂŠrerne i7. klasse ved Hunn skole sto tappert gjennom skybruddet â de hadde nok stolte foreldre de ogsĂ„.