Herold

Forslagene om å leggened ungdomsskolen på Jøa og Jøa helsehus handler om mer enn to kommunale tjenester. For oss som bor på Jøa handler dette om grunnlaget for å kunne bo, arbeide og skape framtid i lokalsamfunnet vårt.

Samtidig handler saken om mer enn Jøa alene. Den handler om hvilken kommune politikerne ønsker at Namsos skal være i framtida – og om det fortsatt skal være mulig å bo og leve gode liv i flere deler av kommunen.

Det virker som om ett premiss ligger til grunn for forslagene som nå diskuteres: at sentralisering gir utvikling. For mange av oss som bor utenfor sentrum oppleves det motsatt. Når tjenester flyttes bort fra lokalsamfunnene, er det ikke gitt at folk flytter nærmere sentrum. Mange velger kanskje bort kommunen.

Det er alvorlig,fordi viktige deler av verdiskapingen i kommunen skjer utenfor sentrum – innen landbruk, havbruk og lokalt næringsliv. På Jøa finnes sterke lag og foreninger, stor dugnadsånd, dyktige ansatte i skole, barnehage og helse, og et lokalsamfunn med høy aktivitet og tilhørighet. Dette er ikke symbolverdier. Det er grunnlaget for bosetting.

Det er ogsåviktig å understreke at barnetallet på Jøa har vært stabilt de siste seks årene. Samtidig har barnehagen hatt kapasitetsutfordringer på grunn av antall barn i barnehagealder. Dette er ikke et lokalsamfunn i avvikling.

Likevel vurderes det nå å legge ned ungdomsskolen – til tross for at både FAU på Jøa og Trøndelag fylkeskommune stiller alvorlige spørsmål ved beslutningsgrunnlaget.

Særlig gjelder dettereisetiden for ungdommene. Både FAU på Jøa og fylkeskommunen peker på at den foreslåtte skolehverdagen kan være uforsvarlig. Trøndelag fylkeskommune understreker i sitt høringssvar at verken leksehjelp eller fritidstilbud etter skoletid kan erstatte en konkret vurdering av hva som er forsvarlig reisetid for barn.

Fylkeskommunen peker også på at argumenter om større fagmiljø og sosial robusthet ikke alene kan forsvare en reisetid som ellers vurderes som uforsvarlig.

Når kommuneoverlegens vurderingersamtidig ble gjort uten at faktisk reisetid var kjent, bør politikerne stoppe opp og stille spørsmål ved om saken er godt nok utredet.

Konsekvensene handler hellerikke bare om skole. Fylkeskommunen peker på at kommunen i verste fall kan bli pliktig til å tilby innlosjering for elever fra Jøa. Med andre ord kan ungdom måtte flytte på hybel flere år tidligere enn det som har vært vanlig.

Dette er storekonsekvenser – både for ungdommene, familiene og kommunen.

Kommunen diskuterer kostnadeneved å opprettholde tjenester. Men hva koster det når familier velger å flytte?

En barnefamilie mindrebetyr ikke bare færre elever i skolen. Det betyr også tapte skatteinntekter, svakere rekruttering og mindre utviklingskraft for hele kommunen. Over tid kan dette koste langt mer enn det kommunen håper å spare.

Færre innbyggere gir svakere grunnlag for skole, helse, beredskap og frivillighet. Dette er ikke bare innsparing. Det kan være starten på økt fraflytting fra distriktene i Namsos kommune.

Omstilling er nødvendig. Men da må kommunen være forsiktig med å redusere nettopp de tjenestene som gjør at folk kan bli boende.

For oss som bor på Jøa er ungdomsskolen, helsehuset og Innbyggertorget med biblioteket en del av grunnlaget for å kunne bli boende og satse videre her.

Når skole, helsetilbudog møteplasser samtidig settes i spill, settes også framtida til distriktene i spill.

Kommunens administrasjon ogpolitikere må derfor stille seg et grunnleggende spørsmål:

Har Namsos kommune råd til å miste flere barnefamilier fra distriktene?