Jeg sto blant bortesupporterne, men ble revet med av kraften i det som skjedde
Da det sto 0â3, ba vi Godset synge en sang. En halvtime senere skjĂžnte jeg hvorfor Drammen elsker fotball.
Da det sto 0â3, ropte vi: «Godset, Godset, syng en sang.»
I ettertid kan man vel si at Marienlyst tok oppfordringen.
Dette er saken
Ranheim ledet 0â3 etter 52 minutter. Fra der jeg sto, sĂ„ det ut som en slik kveld der alt skulle falle vĂ„r vei.
Godset virket tungt. Publikum murret.
PÄ bortefeltet begynte den farlige fÞlelsen Ä bre seg: Dette gÄr veien.
Nils Arne Eggen kalte det «hope in hanging snore». PĂ„ 0â3 virket hĂ„pet tynt for Godset. Det viste seg Ă„ vĂŠre mer enn nok.
For sÄ vÄknet Marienlyst.
Det som fulgte, var et sammenbrudd, en oppvĂ„kning og et lite stykke fotballgalskap pĂ„ en gang. 0â3 ble til 3â3. Et selvmĂ„l sendte Ranheim foran igjen. SĂ„ svarte Godset umiddelbart. Og da Marcus Mehnert satte inn 5â4 i det 89. minutt, sto vi igjen pĂ„ bortefeltet og forsĂžkte Ă„ forstĂ„ hva vi nettopp hadde vĂŠrt vitne til.
For oss var det brutalt.
Nettavisen erfarer: JĂžrgen Isnes blir ny KFUM-trener
Ranheim skal ikkelede 0â3 og reise hjem uten poeng. I Trondheim vil denne kampen med god grunn bli husket som en kollaps. En borteseier lĂ„ der og ventet, helt til den plutselig ikke gjorde det lenger.
Men fra bortetribunen var det ogsÄ umulig ikke Ä se hva dette betydde for dem pÄ den andre siden.
Jeg kommer fra Trondheim og har til vanlig sesongkort pÄ Lerkendal. Denne vÄren har Rosenborg ikke akkurat minnet oss ukentlig pÄ hvorfor fotball er det vakreste vi vet.
PÄ Marienlyst sto jeg med Ranheim, men kjente igjen noe av det som gjÞr at vi fortsetter Ä mÞte opp: hÄpet, irritasjonen og avhengigheten.
Derfor traff denne kvelden meg likevel.
For selv om jeg sto blant bortesupporterne, selv om jeg sĂ„ Ranheim rote bort en kamp de aldri skulle tapt, og selv om det gjorde vondt Ă„ se 0â3 bli til 5â4, var det vanskelig ikke Ă„ bli revet med av kraften i det som skjedde.
Ikke fordi alt var vakkert. Mye var rotete. Mye var desperat. En del av det var sikkert vondt Ä se pÄ for begge lags trenere.
Men pÄ tribunen var det umulig Ä ta Þynene bort.
Galskapen pĂ„ Marienlyst: â Det sykeste noen gang
Fortvilelsen. Jubelen. Nervene.Kaoset. FÞlelsen av at kampen ikke bare ble spilt ute pÄ gresset, men ogsÄ levde pÄ tribunene rundt banen.
Det er lett Ă„ snakke om OBOS-ligaen som et sted man enten skal opp fra, eller er livredd for Ă„ havne i. Som et venterom. En mellomstasjon. Noe litt mindre enn det man egentlig vil vĂŠre en del av.
PĂ„ Marienlyst denne kvelden fĂžltes det ikke slik.
Det fÞltes nÊrt. Upolert. Uforutsigbart. Litt vondt, litt komisk og helt umulig Ä kontrollere. Akkurat slik fotball kan vÊre nÄr den er pÄ sitt mest irriterende og sitt mest levende samtidig.
DTs Daniel Kristiansen skrev etter kampen at han husket hvorfor fotball er sÄ vanvittig bra.
Fra bortefeltet skjĂžnte jeg hva han mente.
Jeg elsket ikke resultatet. Jeg elsket ikke Ranheims siste halvtime. Jeg elsket definitivt ikke Ă„ se 0â3 bli til 5â4.
Kevin Nicol ferdig i MjĂžndalen: â Gir oss noen muligheter
Men jeg kjente igjen fĂžlelsen.
Den absurde fÞlelsen av Ä stÄ pÄ en fotballstadion og forstÄ at kampen har revet seg lÞs fra alt som var planlagt, fornuftig og kontrollerbart.
Jeg dro til Marienlyst for Ă„ se Ranheim vinne. Jeg dro hjem med noe helt annet.
En borteseier som forsvant. Et rop som eldet fryktelig dÄrlig. Og en pÄminnelse om at fotballen fortsatt kan vÊre nÄdelÞs, komisk og vakker pÄ samme kveld.
Det gjorde vondt.
Men kanskje var det nettopp derfor det traff.
For nÄr alt faller sammen, hjemmepublikummet eksploderer rundt deg, og du likevel stÄr der og kjenner at dette er noe av det mest levende du har opplevd pÄ lenge, da er det vanskelig Ä late som fotball bare handler om resultatet.
Det er jo dette vi kommer tilbake for.
Andre saker fra dt.no
KommunedirektĂžren slutter: â Den fornuftige lĂžsningen
ViderefĂžrer avtale verdt en halv milliard â til tross for mer biltrafikk
â Jeg ropte «hjelp, hjelp!»
Sveins undertekst bruk