Herold

I 2025 var det nesten 1 500 flere personer som flyttet fra Nordland til resten av Norge enn motsatt vei. Dette bidrar til at Nord-Norges andel av Norges befolkning synker og viser at landsdelen taper i konkurransen om folk.

Dette er bakteppet når Lytring inviterer til debatten «Skal vi ikke bare la folk flytte?» i Stormen bibliotek onsdag 20. mai klokka 18.

Siden år 2000 har Norges befolkning økt med om lag 1,1 millioner personer, noe som tilsvarer en vekst på omtrent 25 prosent. I samme periode økte folketallet i Nord-Norge med kun 25 000, tilsvarende fem prosent. Hadde Nord-Norge hatt samme prosentvise befolkningsvekst som landet som helhet, ville landsdelen i dag hatt over 90 000 flere innbyggere. Det er mer enn hele Finnmark fylke, eller litt mer enn Tromsø kommune.

I tallene over befolkningsutvikling inngår også fødselsoverskudd og innvandring, men disse sier mindre om bostedsattraktiviteten innenlands enn flytting mellom fylker eller kommuner. Da er det bedre å studere innenlands nettoflytting. Tall fra SSB viser at i 2025 var det nesten 1 500 flere som flyttet fra Nordland til et annet fylke enn motsatt vei. I Troms og Finnmark var tilsvarende tall rundt 1 000 og 400. Det betyr at rundt åtte flere personer hver dag i 2025 flyttet fra ett av de tre nordnorske fylkene til andre deler av landet enn motsatt vei. Alle tre fylkene hadde dermed negativ innenlands nettoflytting dette året.

Nord-Norge har tre regionale sentre som det i utgangspunktet burde være spesielt attraktive å bo i på grunn av gode jobb- og utdanningsmuligheter og et bredere kultur- og tjenestetilbud: Bodø, Tromsø og Alta. Likevel hadde alle tre negativ innenlands nettoflytting i 2025. Bodø hadde om lag 300 flere utflyttere enn innflyttere, mens Tromsø og Alta hadde henholdsvis 232 og 104. Det tyder på at mange veier ulike sider ved livskvalitet opp mot hverandre, der både arbeids- og boligmarked spiller en viktig rolle.

Når det gjelder arbeidsmarkedet, har mediene skrevet om personer som jobber i Nordland, men bor i et annet fylke. Ifølge SSB gjelder dette flere enn 5 300 sysselsatte. Det er et tegn på at Nordland tilbyr attraktive jobber, men også at mange ikke finner det attraktivt eller praktisk mulig å bosette seg her. Det tyder på et sterkt arbeidsmarked, men en svakere bostedsattraktivitet. Når samtidig 8 100 bosatte i Nordland pendler til andre fylker, kan det tyde på et misforhold mellom kompetansen arbeidsgiverne etterspør og kompetansen som finnes lokalt. Utfordringen er derfor ikke at Nord-Norge mangler dyktige folk, men at vi ofte mangler riktig kompetanse til rett tid, og at bostedsattraktiviteten påvirker hvor den kompetansen faktisk velger å bo.

Boligmarkedet avgjør ofte om folk kan bli eller må flytte. I Bodø steg boligprisene over 20 prosent under pandemien, og etter noen roligere år har boligprisene i Bodø økt med nesten ti prosent i starten av 2026. Når prisene løper fra lønningene, er det ofte de i etableringsfasen som presses ut. Dette er nettopp de menneskene som trengs for å snu befolkningsutviklingen.

Men arbeidsplasser og bolig forklarer ikke alene hvorfor folk velger å bli eller flytte. Også klima kan spille en rolle. Forskning viser at antall «fine sommerdager» henger positivt sammen med befolkningsutviklingen. Det anslås at Nord-Norge ville hatt mer enn dobbelt så høy befolkningsvekst i perioden 2011–2021 dersom landsdelen hadde hatt like fint sommervær som i Oslo-området. Da ville Tromsø og Bodø hatt henholdsvis 4 200 og 2 600 flere innbyggere.

Til slutt er det viktig å minne om at nordområdene har fått økt betydning for norsk sikkerhet og beredskap. Regjeringen peker i sin nordområdestrategi på at bosetting og livskraftige lokalsamfunn i nord er strategisk viktig. Når folk bosetter seg i Nord-Norge, er det derfor ikke bare bra for dem selv, men for hele landet gjennom beredskap, verdiskaping og robuste lokalsamfunn. Av beredskapshensyn bør det derfor bo flere i Nord-Norge.

Myndighetene har iverksatt flere tiltak, men utviklingen tyder på at de ikke er sterke nok. Skal trenden snus, må det prioriteres kraftigere. Et mulig grep er et årlig bostedstilskudd på 30 000 kroner per innbygger i Nord-Norge, noe som for en familie på fire vil utgjøre 120 000 kroner i året. Tiltaket kan finansieres ved å omdisponere deler av elbilfordelene som nå trappes ned. Når vi kan bruke store beløp på å subsidiere kjøp av nye biler, bør vi også kunne prioritere bosetting i en strategisk viktig landsdel.