I et stort oppslag i en landsdekkende avis 17. april, angripes nok en gang motstandere av havvindindustri. Denne gangen benyttes økonomi og arbeidsplasser som våpen.

Er havvindindustri tilnærmet ufarlig?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Rødt mener at satsing på havvindindustri er å kaste skattebetalernes penger ut av vinduet og subsidiere kapitalkreftene med milliardvis av kroner. Eksempelvis er det beregnet at prosjektene med havvindutbygging for «Utsira Nord» og «Sørlige Nordsjø II sammen med Enova-støtte vil, utgjøre drøyt 60 milliarder kroner av det norske samfunnets midler. Dette kaller Rødt Molde for det rene sløseri med penger som ellers kunne vært benyttet til gode formål til fellesskapets beste. Det burde være helt på sin plass å fremme kritiske vurderinger og prioriteringer om det offentliges bruk av penger, -ikke minst når det fremsettes ønsker om økt verdiskaping for verftsindustrien og den norske leverandørindustrien.

Les også:

Rødt er ellers på lag med alle som utrykker leverandørindustriens behov for flere oppdrag. I Rødts nylig utgitte rapport om sløseri, heter det blant annet at fellesskapets penger har en markert tendens til å fordufte i luftige prosjekter. Gransker vi havvindindustriens prosjekter, ser vi at dette er et gjentagende fenomen. Rødts energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant Sofie Marhaug, formulerte nylig havvindindustriens prosjekter slik:

«Da Stortinget i 2023 vedtok støtterammen for Sørlige Nordsjø II, krevde Rødt at positive ringvirkninger og bærekraft skulle vektes tyngre ved fremtidige utlysinger og støtteprogrammer. Sørlige Nordsjø II har som kjent gått til Ikea-eide Ventyr, mens krav om større lokale ringvirkninger var fraværende da regjeringen lyste ut Utsira Nord i fjor.» Dette er en vurdering Rødt Molde slutter seg til.

Det er imidlertid natur – og miljøperspektivet som er det sentrale i Rødts motstand mot vindkraftutbygging på land, i fjæra og til havs! Felles for tilhengerne av havvindindustri som angriper Rødts standpunkt i saken, er deres fravær av natur- og miljøperspektivet samt utelatelse av føre var-prinsippet.

En som tidlig ble bevisst på at miljøforurensing og naturødeleggelser truer livsgrunnlaget på kloden, var den østerriksk-fødte kunstneren Willibald Christopher Storn. Han var i sin kunst opptatt av miljø og menneskelige livsbetingelser og kommenterte i 1936 et av sine bilder slik:

«Spekulasjon og profitt fører til i stadig større grad utslipp av røyk, gasser etsende væsker og andre dødbringende gifter. … Mennesker, andre pattedyr, fugler, fisk og edle planter dør av forurensning. Hvis dette symptom ikke stoppes er en katastrofe uunngåelig.» Bildet har tittelen «Det er en krigshandling å forurense luft og vann.»

Vi veit nå at kjemikalier fra plast skader helse og forplantningsevne og at havvind potensielt vil kunne forgifte den marine økologiens levende arter. Dette vil kunne skje gjennom erosjon fra turbinvingene i form av at bisfenoler og PFAS forbindelser går inn i miljøet og næringskjeden. Når dette avfallet først er havnet i sjøen, er det praktisk talt umulig å fjerne. Dette avfallet brytes jevnt ned og konsentrasjonen av mikro- og nanoplast øker.

88 prosent av marine arter som er studert, er negativt påvirket av plast. PFAS inneholder over 10.000 fluorholdige stoffer som finnes i mange produkter, mens Bisfenol A (BPA) er en hormonhermer som kan herme østrogen og dermed påvirke helsen negativt.

Professor Richardson ved Københavns Universitets Center for Makroøkologi, Evolution og Klima sier det slik: «– Plast og andre industriproduserte kjemikalier hører ikke hjemme i det naturlige økosystemet. Det er klart at miljøet ikke kan håndtere de store mengdene som blir sluppet ut.»

Den ferskeste autorative kilden om erosjonsmengder fra vinturbiners vinger, stammer fra Nederlands National Institute for Public Health and the Environment og sier følgende om utslippsomfanget: «Erosjon per turbin, avhengig av turbinens størrelse og kraft, vil gi en plastforurensing på mellom 0,675 kg til 17,5 kg per år per vindturbin». Dette er altså Nederlands motstykke til det norske folkehelseinstituttet (FHI).

Erosjonen langs norskekysten vil være 2-3 ganger høyere enn i Nederland. Kyst-Norge har i snitt en nedbørsmengde på 2500 mm årlig, mens Nederland opererer med 800-1000 mm i året. Havvind er trolig den energitypen som krever de største arealene og som pådrar seg store miljøkonsekvenser, - nylig understreket av Havforskningsinstituttet som påpekte konsekvensene ved lavfrekvent permanent lyd. De store negative konsekvensene for naturen i havrommet burde være godt kjent.

Flere har forklart dette i ulike sammenhenger både når det gjelder i vannsøyla, over vann og på havbunnen. Havvindtilhengernes utspill er kjemisk fritt for natur- og miljøkonsekvenser av havvindindustrien. Heller ikke berøres føre var-prinsippet i sammenheng med mulige alvorlige maritime økologiske skader i våre allerede sterkt belastete hav. Det ville være fint og opplysende om havvindentusiastene kunne dokumentere hvilke natur- og miljømessige fordeler som oppstår gjennom utplassering og drifting av flytende havvind og hvorfor miljøtruslene i havrommet ikke utgjør noen fare for det marine livet.

Fiskere og deres organisasjoner, naturvernere, ornitologer og folk langs kysten har stadig tatt opp de alvorlige problemene for fugl, fisk, gyteområder, sjøpattedyr og skader på havbunnen i forbindelse med havvindanlegg. Andre har igjen pekt på utslipp av giftige oljer, spredning av ikke-nedbrytbar mikroplast og hormon- og miljøgifter som tidligere nevnte Bisfenol-A. Mener forkjemperne for havvindindustri på ramme alvor at bygging, utplassering og drifting av vindturbiner til havs skal iverksettes før konsekvensene for det maritime biologiske mangfoldet er vitenskapelig dokumentert som tilnærmet risikofritt? Sitter de som taler havvindindustriens sak på informasjon som dokumenterer at vindturbiner langs kysten og til havs ikke vil kunne skade fornybare fiskeressurser og det rike artsmangfoldet til havs?

Ettersom tilhengere av havvindindustri ikke begrunner de natur- og miljømessige truslene og mulige konsekvensene for livet i havet, mener Rødt Molde det påligger dem å framlegge vurderingene sine for allmenn beskuelse!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal