Ikke hast fra fakta i BPA-saken
Som folkevalgt har man fÄtt tillit til Ä ta beslutninger som pÄvirker folks hverdag. Det er et stort ansvar.
Vedtak vi fatter skal bygge pÄ fakta, kunnskap og gode faglige vurderinger. RÞdt mener at saksgrunnlaget i omorganiseringa av BPA er for svakt og vi vil ha saken utsatt til alle fakta kommer fram.
Frihet
BPA er mye mer enn en tjeneste. For mennesker med behov for assistanse handler det om frihet, selvbestemmelse og muligheten til Ä leve selvstendige liv. For assistentene handler det om Ä ha trygge og stabile rammer, det trenger de for Ä kunne bidra slik de skal. Nettopp derfor mÄ vi vÊre ekstra varsomme fÞr vi vedtar store endringer.
RÞdt er ikke imot en kommunal BPA-ordning. Tvert imot sier vi at velferdstjenester skal vÊre i offentlig regi. Vi har tillit til de ansatte innen helse og omsorg i Ullensaker i dag, og vi vet at BPA-assistenter ansatt i kommunen i framtida vil gjÞre en god jobb. RÞdt er klokkeklare pÄ at vi ikke kan haste gjennom en stor omorganisering fÞr kommunen er klar for oppgaven. Det mener vi at den ikke er i dag.
Hastverk
Det betyr ikke at kommunen kan fraskrive seg ansvaret. Administrasjonen skriver selv at Romerike revisjon arbeider med Ä styrke datagrunnlaget og at rapporten kommer i juni. Likevel skal kommunestyret ta stilling til saken allerede tirsdag. Samtidig jobber et nasjonalt ekspertutvalg nedsatt av regjeringa med framtidas BPA-ordning i hele Norge. De skal bl.a. se pÄ konsekvenser for arbeidskraft, organisering og kostnader. Den rapporten kommer i desember 2026. Da blir spÞrsmÄlet vÄrt: Hvorfor har Ullensaker kommune sÄ hastverk med Ä fatte et sÄ stort vedtak fÞr viktige utredninger ligger pÄ bordet?
Varsellampene bĂžr blinke
Det er i tillegg stor usikkerhet rundt Þkonomien i saken. Innsparingsanslagene varierer fra 3 mill.kr til nesten 28 mill. kr. Administrasjonen skriver selv at de ikke vet hva den faktiske besparelsen blir fÞr arbeidet er i gang. At en vakttelefon for arbeidsledere og assistenter utenom kommunens kontortid oppgis bemannet av «andre ansatte med kompetanse pÄ BPA» og ikke som egen stilling, viser at kommunen ikke har grunnleggende stÞttefunksjoner klarlagt. Her bÞr varsellampene blinke hos alle politikere.
Noe av det mest alvorlige i denne saken er tilbakemeldingene fra ekspertpanelet. BPA-arbeidsledere og assistenter som kjenner ordninga pÄ kroppen hver eneste dag. RÞdt og Kommunalt rÄd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymra at ekspertpanelet ikke har blitt lytta til, og at vi politikere ikke har fÄtt innsyn i alle vurderingene og innspillene deres. De ba selv om at deres vurderinger skulle fÞlge saken videre, uavhengig av administrasjonens anbefaling. Og slÄr fast at en eventuell overgang mÄ skje gradvis, trygt og i tett dialog med brukerne.
PrĂžvekaniner
Panelet skrev nylig i RB at reell brukermedvirkning dermed reduseres til et alibi. NÄr de som kjenner ordninga best har bekymringer, mÄ vi som politikere lytte. For RÞdt handler dette om noe ganske enkelt: Vi kan ikke gjÞre mennesker til prÞvekaniner fordi kommunen har dÄrlig tid.
Vi nekter Ă„ vĂŠre et alibi i BPA-saken