Det vakreste med Oslo
Man trenger ikke velge bort deler av seg selv for Ä hÞre til. Man kan vÊre alt pÄ én gang.
I fjor satt jeg som medlem av 17. mai-komiteen i byen. Mens byen gjorde de siste forberedelsene fĂžr nasjonaldagen, slo det meg at jeg alltid har hatt et litt spesielt forhold til 16. mai. Kanskje mer enn til selveste 17. mai.
Helt siden jeg var barn har det vÊrt noe med denne dagen. Forventninger. Spenningen. Nynning av «Ja, vi elsker dette landet».
Noe stort skal skje
Kvelden fÞr noe stort skal skje. Dagen man gjÞr klar klÊrne og kjenner at noe fint nÊrmer seg. Som barn tenkte jeg ikke over hvorfor. NÄ tror jeg at jeg forstÄr det bedre.
I fjor opplevde jeg nasjonaldagen fra en helt annen side enn jeg pleier. Jeg ikke bare feire dagen; jeg var med pÄ Ä skape den.
Det vakreste med Oslo
Blant oppgavene jeg hadde ansvar for var bekransningen av Camilla Collett i Slottsparken. Jeg valgte Khalid Salimi til Ă„ gjennomfĂžre bekransningen.
Han var initiativtaker til «17. mai for alle», som vokste fram etter nynazistenes bombetrusler mot Sagene skole og barnetoget i 1983 â en skole jeg selv gikk pĂ„.
Rundt oss sto mennesker med ulike historier, ulike navn og ulike bakgrunner. Likevel var vi samlet om den samme dagen og de samme verdiene.
Det er noe av det vakreste med Oslo. En by hvor sprÄk, kulturer og tradisjoner mÞtes hver eneste dag, men hvor vi likevel finner et fellesskap.
- Lektern inviterte til fest: Venninnene mĂ„tte ut med 7600 kroner for bord: â Liker at det er mye liv
Jeg ble litt sint pÄ meg selv
Det fikk meg til Ä tenke pÄ en annen opplevelse. Da jeg skulle holde tale som FAU-leder for noen Är siden, skaffet jeg meg en festdrakt. Jeg har ikke Oslobunad, selv om det stÄr hÞyt pÄ Þnskelisten. Det fÞrste jeg tenkte pÄ var ikke om jeg likte drakten.
Det fÞrste jeg tenkte var: Hvordan skal hijaben kombineres med dette? Og sÄ kom en tanke jeg egentlig ikke likte at jeg hadde: Kommer jeg til Ä fÞle at jeg passer inn?
Jeg ble litt sint pÄ meg selv, for det er jo dette jeg forteller barn og unge nÄr jeg mÞter dem: Ikke vÊr flaue over bakgrunnen deres. Ikke velg identiteten deres ut fra andre menneskers premisser, velg den ut fra deres egne.
Vet du hva?
Jeg valgte Ä gÄ med matchende hijab sammen med festdrakten. Og vet du hva? Det gikk helt fint. Jeg fikk hyggelige kommentarer og varme reaksjoner ute i byen. Turister ville ta bilder.
Men et sted florerte negativitet og det var pÄ kommentarfelt i sosiale medier, der tastaturtrollene herjer og norsk folkeskikk slaktes.
Det minnet meg om noe viktig: Ofte er vi langt strengere mot oss selv, enn verden rundt oss er.
Velger ikke bort noe
I en tid hvor identitet ofte diskuteres som om mennesker mÄ velge side, minner 17. mai meg om det motsatte. Man trenger ikke velge bort deler av seg selv for Ä hÞre til. Man kan vÊre alt pÄ én gang.
Derfor er jeg fortsatt sÄ glad i 16. mai. Dagen minner meg om fÞlelsen jeg hadde som barn: At vi feirer noe sammen. Ikke fordi vi er helt like, men fordi vi er en del av det samme fellesskapet.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslohistorier pÄ Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Hundrevis mĂžter opp i regnet pĂ„ 16. mai: â Veldig fornĂžyd
MĂžter opp grytidlig for dette: â Godt Ă„ rĂžre pĂ„ seg
«Urettferdig!» sier russen. Men vi tar ikke sjansen
ForstÄr folk hvor tett pÄ byen det er?