Herold

Mottaksskolen på Breidablik gir trygghet, språk og tilhørighet til barn som trenger det aller mest. Derfor må Haugesund ta vare på tilbudet for 1. til 10. trinn på Breidablikhøyden, og ikke splitte det opp i et fragmentert tilbud på Hauge skole.

Når barn kommer til Haugesund etter å ha flyktet fra krig, forlatt alt det kjenner, eller reist fra familie og hjemland til et helt nytt samfunn, trenger de først og fremst én ting: Trygghet.

På Breidablik mottaksskole møter vi disse barna hver eneste dag.

Elevene kommer med ulike språk, kulturer og erfaringer. Mange kommer med tunge historier ingen barn burde bære på. Noen har opplevd krig, flukt og uro. Andre har lite eller ingen skolegang fra før. Enkelte kommer som analfabeter. Mange har aldri tidligere møtt et norsk klasserom, norske regler eller norsk språk.

På mottaksskolen bygger vi opp trygghet, relasjoner og tro på egen framtid. Vi lærer elevene norsk sammen med andre som er i samme situasjon.

Vi øver på språk, vennskap, lek, friminutt, regler og forventninger i trygge rammer sammen med elever i samme situasjon. Her leker seksåringen med tenåringen.

Her er alle en del av en flokk. Vi hjelper dem å forstå hva det vil si å gå på skole i Norge. Og vi hjelper foreldrene deres med akkurat det samme. Derfor handler mottaksskolen også om å hjelpe hele familien inn i en ny hverdag.

Det er lett å undervurdere hvor stor overgang dette faktisk er. Et barn kan gå fra å leve i uro til plutselig å sitte i et norsk klasserom med nye lyder, nye voksne, nye rutiner og et språk de ikke forstår.

Mange barn reagerer med usikkerhet, frustrasjon eller utagerende adferd den første tiden. Men med tid, struktur og tett oppfølging skjer det noe viktig: Elevene finner trygghet. De lærer språket. De får venner. De begynner å glede seg til å hospitere på nærskolen en dag i uken.

Når de så starter på sin nærskole, er de bedre rustet både sosialt og faglig. Det skjer ikke tilfeldig.

Breidablik har gjennom mange år bygget opp et sterkt og systematisk fagmiljø innen norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk. Kompetansen som finnes her, er ikke noe man bare flytter rundt på et kart uten konsekvenser. Dette er erfaringer, relasjoner og arbeidsmåter som er utviklet over tid og som gir resultater.

Nyere forskning støtter også betydningen av egne mottaksmiljø for nyankomne elever. I forskningsartikkelen «En stemme som blir hørt»: En studie av læreres tilrettelegging for nyankomne elevers deltakelse og myndiggjøring skriver Kjersti Ree-Skrefsrud og Gunhild Tveit Randen (2025) at et læringsmiljø bestående av nyankomne elever kan ha flere fordeler tidlig i innlæringen. Studien viser hvordan trygge og tilrettelagte mottaksmiljø kan gi elevene større mulighet til deltakelse, språkutvikling, tilhørighet og opplevelsen av å bli sett og hørt.

Vi trenger heller ikke gå langt tilbake i tid for å se hva som skjer når slike tilbud splittes opp. Erfaringene fra tiden da mottaksskolen var lagt til Rossabø og Hauge skole (fram til 2003), viste tydelig hvor krevende det er å presse sårbare elevgrupper inn i eksisterende strukturer uten nok plass eller tilstrekkelige rammer.

Nå står mottaksskolen igjen i fare for å bli flyttet, denne gangen til noen rom på Hauge skole, en byskole med begrenset uteareal.

Dette handler om hvorvidt Haugesund ønsker å ta vare på et tilbud som fungerer, eller om man igjen vil eksperimentere med noen av de mest sårbare barna i kommunen.

En flytting eller oppsplitting av tilbudet vil ikke bare skape logistiske utfordringer. Det vil skape utrygghet for barn og familier som allerede har opplevd store brudd i livet.

Vi risikerer mer skolefravær, mer utenforskap og større belastning på nærskolene senere. Vi risikerer å svekke et tilbud som faktisk fungerer godt både for elevene og for samfunnet rundt.

Barnets beste må veie tyngre enn kortsiktige økonomiske løsninger.

Haugesund har bygget opp noe verdifullt på Breidablik. Et sted der barn får lande før de skal videre. Et sted der språk, trygghet og tilhørighet bygges stein for stein.

Det må vi ta vare på.