Herold

Det starter ikke med sirener eller eksplosjoner. Mest sannsynlig starter det med at lyset går.

1. januar i år ble Oslo lufthavn plutselig mørklagt som følge av et større strømbrudd på Romerike. Terminalen måtte gå på reservestrøm, og selv om kritiske systemer ble ivaretatt, fikk bortfallet konsekvenser for normal drift.

Sårbarheter

Hendelsen var ikke et angrep. Likevel er den en påminnelse i vår sikkerhetspolitiske tid: Sårbarheter i sivil infrastruktur og sivile tjenester er ikke «bare» et driftsproblem, de er sårbarheter i hele vårt totale forsvar.

Som politimester ser jeg hvor tett trygghet henger sammen med at sivile samfunnsfunksjoner virker, og hvor raskt uavklarte hendelser vil kreve tydelig ledelse og koordinering.

Samlet forsvarsevne

Det norske totalforsvarskonseptet bygger på gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunnet: Forsvaret skal støtte sivile myndigheter ved kriser, og sivilsamfunnet skal støtte Forsvaret i krig. I praksis betyr det at politiet, statsforvalteren, kommuner, nødetater, heimevernet, sivilforsvaret, helse, og ikke minst private virksomheter som eier, drifter eller leverer kritiske funksjoner, er integrerte deler av landets samlede forsvarsevne.

Sivil sektor i Norge rår over en enorm samlet beredskapskapasitet: høyt kvalifiserte fagmiljøer i kommuner, helse, infrastruktur, frivillighet og næringsliv, med lokalkunnskap og gjennomføringsevne. Den inkluderer også helt konkrete ressurser som driftssentraler, transport- og logistikknettverk, reservekapasiteter, materiell, bygg og kritiske leveranser som kan omdisponeres raskt. Når denne kapasiteten kobles tett sammen gjennom avklarte roller, felles situasjonsforståelse og øvd samhandling, blir den en totalforsvarskraft som tåler press over tid.

Planlegging

Men vårt totalforsvar handler ikke først og fremst om vår evne til å mobilisere når krisen er et faktum. Det handler om å planlegge for, være forberedt på og til stede langs hele krisespekteret: fra normal hverdag, via uro og usikkerhet, til alvorlig krise og i ytterste konsekvens, krig.

Gråsonen setter sivil sektor på prøve. Trusselbildet er mer sammensatt enn tidligere, med uklarerte skillelinjer mellom kriminalitet, påvirkning og statlig aktivitet. Det er den uklare fasen som er mest krevende, når man lurer på om det kan ligge noe mer alvorlig bak et strømbrudd eller hærverk på en trafostasjon.

Sterk sivil side

Og her kommer et viktig, praktisk dilemma: Mye av den sikkerhetspolitiske informasjonen som danner bakteppe for vurderinger, er sikkerhetsgradert. Den kan ikke deles fritt, verken internt eller med sentrale samarbeidsaktører. Likevel forventes det at politi, kommuner, infrastruktureiere og nøkkelvirksomheter handler raskt og riktig.

Jeg har stor respekt for jobben Forsvaret gjør. Men uten en sterk sivil side faller totalforsvaret sammen. Dette er ikke et rop om flere ressurser. Det er et opprop om å utnytte bedre de ressursene og det handlingsrommet vi allerede har, i fellesskap.

Hvis totalforsvaret skal fungere når det gjelder, må vi begynne nå. Vi må slutte å tenke at samhandling skjer av seg selv. Den må organiseres, trenes og vedlikeholdes og her er fem grep vi kan forplikte oss til nå:

• Faste møteplasser for samhandling. Etablere regelmessige, tverrsektorielle arenaer lokalt og regionalt der politi, kommune, brann, helse, statsforvalter, sivilforsvar og relevante infrastruktureiere/næringsliv avklarer roller, terskler for varsling og kontaktlinjer. Vi har fått mye på plass de siste årene, og både fylkesberedskapsråd og lokal redningsledelse er eksempler på slike faste møtestrukturer.
• Øve kort og ofte på reelle sårbarheter. Scenarioøvelser som tester bortfall av strøm og internett og omstilling i praksis, med tydelig oppgavefordeling, tidskrav og tiltak som følges opp med ansvar og frist. Totalforsvarsåret vil ta opp i seg dette, men vi må trolig trene enda mer.
• Avtale utholdenhet på forhånd. Kartlegge kritiske leveranser og avklar alternative løsninger for logistikk, transport, drivstoff, reserveutstyr, bemanning og vakthold for å nevne noe
• Styrke samordnet krisekommunikasjon. Det oppstår alltid et informasjonsvakuum i en alvorlig hendelse eller krise og dette må fylles så fort som mulig, slik at befolkningen raskt får informasjon, også når situasjonen er uavklart. Det vil bidra til å sikre motstandskraft hos innbyggerne

Felles ferdighet

Totalforsvaret skapes i lokalsamfunnene. Da må vi gjøre beredskap til en felles ferdighet vi planlegger, vedlikeholder og trener på sammen, før vi trenger den.

Gigantisk strømbrudd – Oslo lufthavn rammet