Herold

Journalistorganisasjoner mener regjeringens forslag til ny dataforvaltningslov ikke går langt nok for å sikre reell tilgang til offentlige data.

Den nye dataforvaltningsloven skal etter planen tre i kraft 1. juli. Målet er å gjøre offentlige data lettere tilgjengelig for viderebruk. Samtidig opplever journalister at kommuner, ofte med støtte fra IT-leverandører, bygger løsninger som gjør automatisert innhenting vanskelig. – Dette er akkurat det loven skal rydde opp i, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, som satt i Viderebruksutvalget bak lovforslaget. Tirsdag leverte Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag et felles høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen. Der advarer organisasjonene mot at lovforslaget gir offentlige virksomheter for stort handlingsrom til å begrense datadeling. Nyrud mener dagens praksis viser hvorfor det trengs tydeligere krav. – Når kommuner sier at de ikke er forpliktet til å legge til rette for automatisert tilgang, viser det hvorfor vi trenger den nye loven. Den er ment å sikre at åpne data faktisk kan brukes. – Det holder ikke at data er «offentlige» hvis de bare kan hentes manuelt, én og én fil. Da fungerer ikke systemet slik det er tenkt. I høringsinnspillet kritiserer organisasjonene også at regjeringen ikke har fulgt opp prinsippet om «innebygd åpenhet» i offentlige IT-systemer. De mener offentlige virksomheter fortsatt kan kjøpe systemer som gjør det vanskelig å hente ut og sammenstille data. Nyrud mener loven må forstås som et krav om at data faktisk skal kunne brukes maskinelt. – Når hovedregelen er at data skal kunne viderebrukes til ethvert formål, innebærer det også at de må være tilgjengelige på en måte som gjør viderebruk mulig – ikke bare lesbare for enkeltpersoner. Hun mener saken handler om mer enn tekniske løsninger. – Innsyn i offentlige data er en forutsetning for undersøkende journalistikk. Når tilgangen begrenses teknisk, svekkes også offentligheten.