Herold

I kommunestyremøtet i Lørenskog 12. mai opplevde jeg at Høyre valgte å se på en sak, ikke ut fra problemstillingen, men gjemte seg bak budsjettekniske unnskyldninger.

For det Høyre sier er at alle endringer i budsjettet kun skal gjøres ved budsjettdebatten i desember hvert år. Dette svaret har vi fått flere ganger, både fra ordfører og andre Høyre representanter, selv om det ikke er noen lover eller regler som regulerer dette.

Dette gjelder selvfølgelig ikke for Høyre sentralt, hvor de har en helt annen praksis eller regelsett.

Omstendighetene er også spesielle, da kommunen vil få leieinntekter fra utleie av tomta på Skårersletta 70. Disse inntektene ligger ikke i budsjettet, så vi foreslo at disse skulle øremerkes til støtte av E-sport senteret, BUA og andre tiltak for barn og unge i kommunen.

Økonomisk knipe

Hvorfor er jeg så opptatt av dette og tenker at av og til må sak være viktigere en prinsipper? LIF E-sport står i en økonomisk knipe, med fare for å bi lagt ned eller veldig nedskalert. I påvente av svar på innsendte søknader om økonomisk støtte har de allerede måtte kutte inn på senterets åpningstider.

E-sport senteret et unikt gratistilbud til alle Lørenskog sine ungdommer sju dager i uka. Rekorden er over 1000 unike ungdommer på en måned. Det er besøkstall nesten alle idrettslag hadde vært stolt av.

De har åpnet i vinter- og sommerferie, hvor mange andre steder er stengt. De er et samlingspunkt for mange forskjellige type ungdommer med veldig forskjellig bakgrunner og nasjonaliteter, men gaming gir ungdommene et felles språk.

Dette er inkludering og integrering– som vi virkelig trenger i kommunen.

Ikke råd til å la være

Senteret tiltrekker seg mange ungdommer som ikke finner sin plass i idretten eller andre deler av kulturlivet. Det opplyses at flere av kommunens tjenester benytter disse lokalene i sitt forebyggende arbeide, både på dag og kveldstid. I de samme lokalene har også Unify kontorer, og aktiviteter for ungdommen.

Jeg mener Lørenskog kommune ikke har råd til å la være å bidra til denne driften. Konsekvensene for de ungdommene som da ikke vil ha et tilbud, vet vi ikke. Men det er helt klart at hvis en eneste ungdom her havner på galt sted, vil vårt bidrag her være veldig lite.

Så mitt spørsmål blir da – har vi råd til å ikke bidra? Eller er prinsipp viktigere enn sak?