Herold

En tillitsvalgt i hotellbransjen sa: «Vi er frontfaget for lavtlønte.» Det har jeg tenkt mye på denne uken mens våre venner er ute i streik.

Noen av de rikeste i Norge eier hotellkjeder og sitter på store formuer. Flere av dem har bygd virksomheten opp fra bunnen av, og det står det stor respekt av. Men hvorfor er det slik at renholdere, servitører og alle de som får hotell og brakkerigger til å gå rundt, taper lønnsmessig?

Litt historie: I 2016 var det streik i samme bransje, med et enkelt krav som mange av oss tar som en selvfølge på en arbeidsplass med tariffavtale – lønn å leve av og rett til lokale lønnsforhandlinger. Streiken varte i fem uker og vant fram. Resultatet ble likevel bare noen få øre i økning, og da var visstnok rammen sprengt.

Siden den gang har vi sett en utvikling der lønnsforhandlingene flyttes opp på konsernnivå. Resultatet er at lokale forhandlinger i praksis forsvinner – selv på arbeidsplasser med gode overskudd.

Ti år senere er vi her igjen. Kravene handler fortsatt om lønn å leve av og de samme vilkårene som store deler av Fellesforbundet-familien, offentlig sektor, de fleste mellomledere og ledere – ja, strengt tatt rundt 75 prosent av oss – allerede har: Rett til forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver.

To viktige krav, men jeg føler at lønnskravet nesten blir glemt i debatten. Dette er arbeidsfolk som jobber under tidspress og som er blant de lavtlønte i arbeidslivet. Da er de også blant dem som trenger tryggheten i at arbeidsgiver forskutterer sykepenger.

«Er ikke dette NAV sin jobb?» spør noen. Jeg mener det handler om mer enn det. Det handler om tryggheten i å slippe full inntektsstopp på grunn av behandlingstid hos NAV, manglende inntektsopplysninger fra arbeidsgiver eller tap av feriepenger ved langvarig sykdom.

Ja, forskuttering kan være en belasting for arbeidsgiver. Men samtidig har partene selv pekt på at behandlingstiden hos NAV må ned. Kanskje ville den også blitt kortere om alle hadde samme ordning.

I Haugesund er det nå flere forbund som er i streik, denne uken gikk fagforeningen Norsk Arbeidsmannforbund også ut i streik og det foregår mekling i bryggeri bransjen nå. Alle med samme krav, økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger.

Mange av dem som streiker har allerede forskuttering. For dem handler det først og fremst om lønn. Likevel står de sammen for dem som ikke har det, dette er ikke tilfeldig.

Styrken i fagbevegelsen ligger ikke i det enkelte medlem, men i felleskapet, viljen til å stå sammen for like vilkår. Derfor står streikevaktene og fremmer begge kravene, vi står i dette sammen!