Herold

Debatten om skatteflyktninger raser, siden 2020 har 163 bedriftseiere flyttet til Sveits. Det er et lavt tall, mener Tax Justice Norge.

I 2022 pakket IT-investor Rune Syvertsen sammen og flyttet til Sveits. Vi møter ham på kontoret i Luzern.

– Det var formuesskatten som var den utslagsgivende faktoren til at jeg flyttet, forteller investoren.

IT-investor Rune Syvertsen har flyttet til Luzern i Sveits for å slippe den norske formuesskatten.

Syvertsen er en av 163 norske bedriftseiere som har flyttet til Sveits etter 2020.

Det viser NRKs ferske kartlegging av Sveits-utflytterne.

Utflytterne betalte til sammen 2 prosent av norsk formuesskatt i 2019 – altså før de flyttet:

Av formuesskatten som Sveits-utflytterne betalte i 2019, stod Kjell Inge Røkke alene for nesten halvparten.

Slik har vi kartlagt og regna ut formuesskatten

Vi har sett på bedriftseiere med norsk statsborgerskap som flyttet til Sveits mellom 2020 og mai 2026. Bedriftseierne er hentet ut fra «Register over reelle rettighetshavere». Flyttedato er hentet fra Folkeregisteret.

Grunnen til at vi ser på dem som flyttet fra 2020, er at 2020 er før flyttebølgen skjøt fart. I tillegg kunne vi da ta utgangspunkt i 2019-tallene fra skattelistene for å vise hva de skattet før de flyttet. Ved å ta utgangspunkt i 2019-tallene unngår vi at tallene blir påvirket av pandemien.

2024 er siste tilgjengelige år med skattelister og regnskap.

Formuestallene og den totale skatten til bedriftseierne er hentet fra skattelistene til Skatteetaten. Ut fra dette har vi beregnet hvor mye de betalte i formuesskatt før de flyttet til Sveits.

Vi har tatt utgangspunkt i den skattemessige nettoformuen som Skatteetaten oppgir. Kort forklart er det den skattemessige verdien av det du eier (som for eksempel bolig, hytte, bankinnskudd, bil, aksjer og fond), minus gjeld.

For å finne ut hva bedriftseierne betalte i formuesskatt, har vi brukt den skattemessige nettoformuen, multiplisert med skattesatsen og trukket fra bunnfradraget.

Formuesskatten er ikke lik hvert år. Vi har derfor brukt ulike bunnfradrag og satser år for år. I tallene våre er det ikke tatt høyde for om en person er gift eller ikke. For større formuer har dette liten betydning for tallene.

94 prosent av alle selskaper har registrert hvem som er reelle rettighetshavere. Siden noen fremdeles mangler registreringer, kan det være Sveits-flyttere som mangler i tallene våre.

– Lavt antall

– I Norge er det 19.000 personer som har mer enn 25 millioner skattbar formue. Da er 163 et relativt lavt antall, sier Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge.

Tax Justice Norge er en interesseorganisasjon som jobber for å stoppe skatteflukt. De jobber mot skatteparadis og for finansiell åpenhet.

– Det er påfallende hvor mye oppmerksomhet Sveits-utflytterne har fått, mener Fjeldskår.

Daglig leder i Tax Justice Norge mener tallene i NRKs kartlegging avkrefter en del av mytene i debatten om formuesskatt.

Om skattebidraget til utflytterne på 340 millioner til statskassa før de flyttet ut, sier han.

– Utflytternes skattebetalinger er veldig begrenset. Men på den andre siden blir det mer å betale på de som fortsatt bor her.

Fjeldskår sitter i referansegruppen til skattekommisjonen, som i juli skal komme med anbefalinger til Stortinget om endringer i skattesystemet.

– Dramatisk høyt

Om 163 utflyttere er et høyt eller lavt antall, kommer an på hvem du spør.

– Tallet er egentlig dramatisk høyt, vil jeg si, sier skatteadvokat i Selmer, Sverre Hveding.

Hveding har jobbet som advokat for flere av bedriftseierne som har flyttet til Sveits.

– En av hovedårsakene er utvilsomt den store økningen i formuesskatt og utbytteskatt som skjedde med Støre-regjeringen.

Skatteendringer i 2022

• I 2022 økte formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 for formuer under 20 millioner og til 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner.
• I 2021 trengte folk ikke å betale skatt for formuer under 1,5 millioner kroner. Dette kalles bunnfradrag. I 2022 økte bunnfradraget til 1,7 millioner kroner.
• I skattesystemet regnes verdien av aksjer som lavere enn de er – de får en rabatt. I 2021 var aksjerabatten 45 prosent. I 2022 ble rabatten kuttet til 25 prosent.
• I 2021 var utbytteskatten 31,7 prosent. I 2022 ble utbytteskatten først økt til 35,2 prosent, og så til 37,8 prosent.

Kraftig brems

Flyttebølgen til Sveits startet for alvor i 2022, viser NRKs kartlegging. Det året flyttet 56 norske bedriftseiere til Sveits.

– Da hadde jo Norge et enormt skattehull, sier Fjeldskår.

Dette ble toppåret. Snart begynte flyttetallene å dale:

Oppbremsingen kom etter at regjeringen endret den såkalte exit-skatten mot slutten av 2022. Før dette kunne bedriftseiere få slettet store skattekrav til Norge, så lenge de bodde fem år utenfor landet.

Først fjernet regjeringen femårsregelen, slik at skattekravet ble gjort evigvarende. Likevel fortsatte flyttebølgen.

I 2024 strammet regjeringen inn på nytt. Nå måtte bedriftseiere betale skatt på ubeskattede gevinster innen tolv år.

Exit-skatt

• Exit-skatt er en skatt du må betale til staten hvis du flytter skattemessig ut av Norge og eier aksjer eller andre verdier som har økt i verdi mens du bodde her.
• Før november 2022 ble hele dette skattekravet slettet dersom du eide aksjene i fem år i utlandet uten å selge dem. Dette gjorde det svært gunstig å flytte.
• Femårsregelen ble fjernet i november 2022. Skattekravet ble stående uansett hvor lenge du oppholdt deg i utlandet, men forfalt først til betaling den dagen aksjene faktisk ble solgt.
• I 2024 ble reglene skjerpet ytterligere med krav om at exit-skatten faktisk må betales innen 12 år, enten i rentefrie rater eller som et engangsbeløp når aksjene selges. Det ble krav om å betale exit-skatt om du tok utbytter. Dersom man flytter tilbake til Norge med aksjene i behold innen 12 år, faller skatten bort.

– Man har prøvd å stenge døren i Norge og stenge folk inne i riket. Det kan hende at det har fungert, sier advokat Hveding.

Økte verdier etter utflytting

En frykt er at norske bedriftseiere som flytter til Sveits, ikke ville satse på sine norske bedrifter.

Men tallene viser:

• Verdien av Sveits-utflytternes norske selskaper ble doblet fra 2019 til 2024.
• NRK har funnet seks personer har solgt seg helt ut av norske bedrifter.

Slik har vi brukt regnskapstallene

• NRK har hentet regnskapstallene til bedriftene fra Bizweb. Vi har bare sett på bedriftene til dem som flyttet ut før 2024.
• Når vi snakker om verdien til bedriftenene, er det brukt egenkapitalen til konsernene. Egenkapital er regnskapsført verdi på eiendelene til selskapene når gjelden er trukket fra. Regnskapsverdien til et selskap er ulik både markedsverdi og verdien i skattemeldingen.
• Det er brukt konsernregnskap for egenkapital der dette er tilgjengelig. Der det mangler konsernregnskap, er det brukt tallene til enkeltselskapene.
• For utbytte har NRK brukt tallene til morselskapet i toppen av konsernene. Det er dette som blir betalt ut til personene som eier selskapet.

Fjeldskår sier at globalt ser man det samme som i Norge.

– Investorer som flytter ut, vil fortsatt investere og jobbe med de markedene de er kjent med, sier Fjeldskår i Tax Justice Norge.

Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norge mener tallene viser at debatten om formuesskatt er mer nyansert.

Advokat Hveding mener at konsekvensene kommer.

– Det som skjer ved en utflytting, er at eierne fort også blir interessert i å investere i utlandet. Så en del av deres framtidige investeringer vil komme i utlandet, ikke i Norge, hevder han.

– Debatten har blitt polarisert

Regnskapene til Sveits-utflytterne viser at utbyttene i 2024 var tre ganger høyere enn i 2019, altså før utflyttingen.

For IT-investor Rune Syvertsen var det motsatt. Han sier at formuesskatten i Norge presset ham til å ta utbytter, noe som bremset veksten i bedriftene hans.

– Man har ikke pengene liggende i madrassen for å betale.

Debatten om formuesskatt og Sveits-utflytterne har vært massiv, med over 3000 oppslag de siste årene.

Syvertsen sier at han fikk flere reaksjoner fra Norge da han flytta.

– Det er jo hele spekteret på skalaen. Debatten er blitt ganske polarisert. Jeg tror de fleste som har jobba tett med oss, forstår hvorfor vi flytta.

Han har ingen umiddelbare planer om å flytte tilbake til Norge.

– Når du flytter, er det jo sånn at over tid etablerer du seg der du bor. Man får nye venner. Det er kanskje den største berikelsen for oss middelaldrende.

Nysgjerrig på hvordan formuesskatten beregnes? Prøv NRKs skattekalkulator: