Herold

Hvem var det egentlig som brukte et jorde i Østerdalen til «bankboks» for 4772 sølvmynter i vikingtida? Arkeologer tror de nærmer seg svaret.

Saken oppsummert;

• Nesten 5000 sølvmynter fra midten av 1000-tallet er funnet på Mørstadjordet i Åmot, Østerdalen – Norges største myntfunn fra vikingtiden. • Funnet utfordrer oppfatningen av Østerdalen som en isolert og fattig region i vikingtiden. • Teorier peker på at myntene kan ha tilhørt en rik storbonde som drev med jernproduksjon og eksport, eller en vikingkonge på gjennomreise. • Myntene stammer hovedsakelig fra England og Tyskland, og indikerer et internasjonalt handelsnettverk. • Funnet gir ny innsikt i Norges økonomiske og handelsmessige forbindelser med Europa i vikingtiden. • Utgravningene er midlertidig avsluttet, men arkeologene tror det kan være mer av Mørstad-skatten som fortsatt ligger skjult.

I midten av april i år gjorde et vennepar fra Østerdalen et helt unikt funn mens de søkte med metalldetektoren på et jorde i Åmot.

Like under jordoverflaten dukket det opp noen sølvmynter som skulle bli et nytt høydepunkt i norsk arkeologi. Så langt er nesten 5000 mynter fra midten av 1000-tallet funnet på Mørstadjordet.

Det er Norgeshistoriens største myntfunn fra vikingtiden. Det store spørsmålet er hvem som gravde det ned.

Få har tenkt at det var noen i de bortgjemte skogene i Østerdalen som hadde så mye penger på den tiden.

Men de kan ha tatt feil.

En bankboks i jorda

Noen har tenkt det var en vikingkonge på gjennomreise i Østerdalen som gravde det ned. Norges lengste elv, Glomma, renner forbi jordet. En teori er at noen gikk i land og gravde ned skatten.

Men det fantes folk i de dype skoger på den tiden som hadde mye penger og som kan ha gjort det.

– Jeg ville satset pengene mine på det, sier Kjetil Loftsgarden som er førsteamanuensis for kulturhistorisk museum. Han er prosjektleder for utgravingen på jordet ved Glomma i Åmot.

Hans teori er at det var en storbonde i skogen som gravde ned sølvmyntene ved utkanten av gården sin rundt 1046 eller 1047. Det var ikke uvanlig at man gravde ned store verdier og brukte jorda som en bankboks.

– Han har nok ikke glemt skatten sin, men man kan tenke seg at noe dramatisk har skjedd. At han har dødd eller noe, sier Kjetil Loftsgarden.

Han mener verdien av sølvmyntene er så stor at det ikke er noe man glemmer. Lite visste den som gravde myntene ned at det skulle gå nesten tusen år før det kom opp av jorda igjen.

Mørstad-skatten er større enn de fire store myntskattene fra vikingtida til sammen.

Topp 5 myntskatter fra vikingtida

1. Mørstad, Åmot (funnet 2026), 4772 mynter hittil, ny utgraving planlagt høsten 2026

2. Årstad, Egersund (funnet 1836–1843), etter cirka 1029, 1849 mynter

3. Dronningens gate, Trondheim (funnet 1950), etter cirka 1035, cirka 964 mynter

4. Foldøy, Jelsa, Rogaland, (funnet 1907), etter cirka 1051, 776 mynter

5. Slethei, Sola, Rogaland, (funnet 1866), etter cirka 1018, 578 mynter

Kilde: Kulturhistorisk museum UiO

– Jeg har vært arkeolog i 20 år, og sett mer mynt nå enn i hele min karriere, sier Loftsgarden.

Han har også en teori om hvor pengene kom fra. Østerdalen var nemlig ikke et fattig dalføre i vikingtiden.

Vikingtiden

• Vikingtiden er tidsrommet fra omkring 800 til omkring 1050 i særlig Norden og til dels i andre regioner, som på de britiske øyer. Perioden har navn etter vikinger og vikingferder, men begrepet «vikingtid» ble først tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet.
• Den viktigste institusjonen for enkeltmenneskene var gården, eller husholdet. Alle enkeltmennesker skulle tilhøre et hushold. Husholdet var et sosialt fellesskap, men det var også sentralt økonomisk og produksjonsmessig, i og med at medlemmene arbeidet og levde av overskuddet fra jordbruk.
• I Norge var Kaupang den viktigste byen, kanskje grunnlagt rundt 800, muligens av den danske kongen Godfred, som er kjent fra skriftlige kilder. Flere varer ble fraktet ut fra Norge gjennom Kaupang, særlig jern, brynestein og kleberstein.

Kilde; Store norske leksikon

Østerdøler ble rike på jern

Kjetil Loftsgarden forteller at bønder i Østerdalen i vikingtiden ikke bare drev med husdyr, jakt og kornproduksjon.

Jern var en veldig viktig del av drifta og ble betalt i sølvmynt. Myntene som er funnet i Åmot er fra det europeiske kontinentet.

Luftfoto av området der Mørstad-skatten er funnet.

Loftsgarden tror rikdommen på jordet i Åmot stammer fra jernframstillinga i Østerdalen. Produksjonen var så enorm at de også eksporterte det nedover i Europa.

Det finnes heller ikke mye skrevet ned om hvordan det var i Østerdalen på vikingtiden.

– Man ser ikke den rikdommen så veldig godt, bortsett fra når det gjøres slike funn. Da detter bitene mer på plass, sier han.

Prosjektleder for utgravningen Kjetil Loftsgarden ved Kulturhistorisk museum sammen med arkeologene på jordet.

Han forteller at nesten 5000 sølvmynter kunne representere det man betalte for et gardsbruk på den tiden. Så den som gravde det ned måtte ha et stort overskudd. Men det er ikke sikkert det var unikt å ha så store verdier i Østerdalen.

Loftsgarden sier funnet viser det.

– Så her må kanskje historien skrives om?

– Ja det tror jeg vi kan si, sier Kjetil Loftsgarden.

Han tror i alle fall at bildet av en isolert dal, der folk bodde på sin egen tue, må endres etter funnet av Mørstadskatten.

Internasjonalt handelsnettverk

Myntene som er funnet er nå samlet ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Myntekspert, professor Svein Harald Gullbekk, tror teorien til Kjetil Loftsgarden stemmer. Og at det kan handle om eksport av jernmalm.

– Personlig tror jeg dette var lokal kapital, sier han.

Gullbekk tror myntene stammer fra en som har hatt tilgang til et internasjonalt handelsnettverk. 95 prosent av myntene kommer fra England og Tyskland.

Han sier det er vanskelig å si hvor mye sølvmyntene var verdt på vikingtiden. Det finnes ingen verdivurdering fra Norge på 1000-tallet. Men en av sølvmyntene kunne være en dagslønn for en arbeider i England eller Tyskland.

En sølvmynt kunne være en dags arbeid på vikingtiden.

– Vi snakker om eliten i Norge, som sannsynligvis ofte sto nær de øverste myndigheter og kanskje til og med kongen, sier Gullbekk.

Han forteller at i urolige tider gravde man ned kapitalen sin i nærheten av der man bodde.

Noen av myntene er så blanke at det ser ut som de kommer rett fra myntverkstedet, mens andre er mer slitte. Gullbekk mener forskjellen kan skyldes jordsmonnet. Glomma har jevnlig gått over sine bredder og vasket jorda slik at myntene har blitt så bra bevart.

– Men uansett kan vi slå fast at det er laget av godt sølv, sier han.

Nå skal myntene bidra til og forteller mer om hvordan Norge hadde kontakt med utlandet i vikingtiden.

Utgravningene er avsluttet i denne omgang, fordi bonden skal dyrke korn. Men til høsten blir det ny skattejakt. For arkeologene tror ikke de har funnet hele Mørstad-skatten enda.

Bonden som forpakter jorda Ole Morten Nyberg er interessert og nysgjerrig på funnene som gjøres. Snart skal han så korn her.