Herold

24. mars i år vedtok Alta kommunestyre å utrede fem ulike alternativer knyttet til Alta rådhus, der to av alternativene innebærer at bygget renoveres og tas i bruk igjen som rådhus. Alta fortidsminneforening støtter en rehabilitering, slik at bygget igjen kan benyttes som rådhus.

Alta kommunestyres behandling 24. mars 2026

Kommunedirektøren hadde overfor kommunestyret innstilt på et utredningsarbeid som tok utgangspunkt i fire alternativer:

1. Totalrenovering/ ombygging av eksisterende rådhus til TEK17-standard uten vern.

2. Totalrenovering/ ombygging av eksisterende rådhus til TEK17-standard med vern.

3. Riving og oppføring av nytt rådhus på eksisterende rådhustomt.

4. Oppføring av nytt rådhus i sentrum.

I kommunestyret ble også et femte alternativ knyttet til utredningen vedtatt:

1. Salg av eiendommen som den står.

Asplan Viaks vurdering av Alta rådhus

Det er, på oppdrag fra Alta kommune, gjort en kulturminnefaglig vurdering av Alta Rådhus i regi av Asplan Viak AS.

Av rapporten framgår særlig:

1. Alta rådhus utgjør en viktig del av gjenreisingsbebyggelsen i Alta, der hele området, inkludert rådhusbygget, oppfattes som unikt, også nasjonalt, og er å anse som verneverdig.

2. Den eldste delen av Alta rådhus (fløy A, oppført 1956) har størst verneverdi, fordi den framstår som et tilnærmet uendret gjenreisningsbygg oppført for en offentlig instans. Også B-fløyen (oppført 1964) har stor verneverdi gjennom høy arkitekturhistorisk verdi. Begge fløyene anbefales for formelt, juridisk vern. Begge fløyene kan oppgraderes og gjenbrukes som del av et renovert rådhusbygg.

3. Bygningsmassen til fløy A vurderes å være i relativt god teknisk stand både ut- og innvendig. Bygningsmassen til fløy B vurderes å være i brukbar stand, med få synlige problemer bort sett fra avflassing av utvendig maling på betongfasadene. Dette kan skyldes bruk av feil malingstype. Tekniske anlegg er utdaterte, og ikke tilpasset nye krav til tekniske installasjoner (jf. TEK17). Samlet sett vurderes begge fløyer å ha høy bruksverdi (være egnet for gjenbruk).

4. Det anbefales at kommunestyresalen, formannskapssalen og trapperommene i både fløy A og B gis et juridisk vern.

5. C-fløyen utgjør en del av rådhusets utvikling over tid, men anbefales ikke for vern. Det er lite igjen av den opprinnelige brannstasjonen i dagens C-fløy. Dersom den tidligere brannstasjonen blir revet vil det være mulig å gjenskape B-fløyens opprinnelige østfasade.

6. Det vil være Kulturarvseksjonen i Finnmark fylkeskommune som eventuelt vil kunne ta stilling til om noen av bygningene bør fredes etter plan- og bygningsloven.

Alta fortidsminneforenings vurdering

Basert på Asplan Viaks rapport framstår Alta rådhus som verneverdig. Dersom bygget ikke lenger skal benyttes som rådhus, vil det likevel være verneverdig, eventuelt også juridisk, etter en vurdering av Finnmark fylkeskommune.

Med de anbefalinger som ligger i Asplan Viaks rapport, med anbefalt vern av både kommunestyre- og formannskapssal, også hvis bygget selges, er det vanskelig å se for seg at bygget er særlig godt egnet til noe annet formål enn som rådhus.

Alta fortidsminneforening støtter opp om de anbefalinger som er gitt i Asplan Viaks rapport, med siktemål om at Alta rådhus rehabiliteres. Hvis dette også blir konklusjonen når Alta kommunes utredning er avsluttet, ser Alta fortidsminneforening at arealet rundt Alta rådhus gir gode muligheter for utvidelse, med gode plassforhold også for framtidig parkering. Denne fordelen eksisterer ikke i Alta sentrum, som alt nå preges av knappe arealer, og vansker med å finne hensiktsmessig tilrettelegging for bilparkering.

Alta fortidsminneforening ser det som en stor fordel, med tanke på rehabilitering av rådhusbygget, at dette nå står tomt. Leieavtalene som er inngått i Alta sentrum gir Alta kommune tid til å planlegge for framtidige behov i det eksisterende rådhusbygget, som gjør at ulike kommunale fagmyndigheter på ny kan samles i ett felles bygg etter endt rehabilitering.

Vi vil avslutningsvis sitere fra Asplan Viak-rapporten: «Gjennom bruk vektlegges økonomien ved å bruke eksisterende bygningsmiljøer framfor å bygge nytt, samt (unngåelse av) miljøulemper ved klimabelastning ved riving og nybygging.»

På vegne av Alta fortidsminneforening;

Olav Gunnar Ballo (leder), Viggo Finstad Nilsen og Peter Maisenhölder

Kilde: https://www.alta.kommune.no/nyhetsarkiv/nyheter/2026-03-05-dette-er-anbefalingene-i-kulturminnefaglig-vurdering-av-alta-radhus